Erfaring fra Kina: Jeg overlevde sju år i fengsel

Jeg heter Zhang Yulan og er 67 år. Jeg begynte å praktisere Falun Gong i 1998. Etter at forfølgelsen startet i 1999, ble jeg arrestert den 31. mars 2001 og dømt til åtte års fengsel. Jeg ble løslatt etter sju år og to måneder.

Jeg kom meg igjennom denne enorme prøvelsen, de lange dagene og nettene, ved å forsøke å huske avsnitt fra Zhuan Falun som jeg hadde memorert tidligere. Med Mesterens omsorg og beskyttelse overlevde jeg og klarte å komme meg ut av fengselet i live.

Ukjente medikamenter i maten
Etter de tre første årene innså de onde kreftene at de ikke klarte å "transformere" meg. Jeg nektet å frasi meg min overbevisning. Da begynte de i all hemmelighet å tilsette ukjente medikamenter i maten og vannet mitt. Jeg oppdaget det da kroppen og hendene mine begynte å skjelve uten grunn.

En dag da Zhang Yufeng, en kriminell fange som overvåket meg, ga meg en kopp vann, så jeg at hun brukte en liten papirbit for å helle noe oppi koppen min. Jeg ropte: "Du tilsetter medikamenter i drikken min!"

Deretter gikk jeg rett til kontoret til Li Hong, som var sjefen for fjerde avdeling ved fengselet. Jeg spurte henne sint: "Hvorfor ber du Zhang Yufeng om å tilsette medikamenter i drikken min?"

Hun forstod at jeg hadde oppdaget det og sa bare: "Vi har ikke noe valg. Vi blir tvunget til å gjøre det av våre overordnede."

"Hvorfor prøver dere alle å drepe meg?" spurte jeg. Hun svarte: "Du kommer ikke til å dø. Du kommer bare til å lide." Da sa jeg: "Fra nå av får du ikke tilsette noe i maten eller drikken min!" Hun sa: "Vi har alle slags metoder!" Etter dette fulgte jeg nøye med på både mat og drikke. Men etter løslatelsen fant jeg ut at de hadde blandet medikamenter inni melet som bollene ble laget av.

Jeg sover vanligvis veldig godt. Men etter å ha fått medikamenter, var jeg våken i to døgn. Så begynte jeg å miste synet, fikk lammelser i beina og måtte ha hjelp til å gå. Om dagen klarte jeg ikke å spise, og om natten verket kroppen slik at jeg ikke fikk sove. Jeg gikk kraftig ned i vekt. Et annet symptom var at jeg svettet konstant, og ansiktet var ofte dyvått. Jeg frøs. Selv om det var sommer, brukte jeg isolerte sko og to lag med bomullsforede bukser.

Etter tre måneder var pusten veldig svak, og det føltes som om den kunne opphøre når som helst. Men selv om jeg var døden nær, torturerte de meg. Til slutt gav jeg opp og sa at jeg ikke ville praktisere lenger. Endelig lot de meg få legge meg ned i en seng en liten stund. Men etter at jeg hadde meddelt at jeg ikke ville praktisere mer, kollapset jeg mentalt, og tilstanden min forverret seg.

Ektemannen min besøkte meg og sa etterpå til resten av familien: "Hun har bare noen få dager igjen å leve." Han solgte leiligheten min og flyttet alle sakene mine, unntatt et piano.

Mens jeg lå der døende og alt raste sammen, føltes det som om boken Zhuan Falun lå på brystkassen. Jeg innså at det var et hint fra Mesteren. Det fantes ikke Falun Gong-bøker i fengselet. De første tre årene hadde jeg studert Fa gjennom å forsøke å huske Zhuan Falun, som jeg hadde lest mange ganger tidligere.

Men etter at de begynte å medisinere meg, fikk jeg for store fysiske smerter til å kunne huske den. Jeg stoppet opp i tre måneder; de tre månedene jeg hadde foretrukket å være død.

Mesteren hjelper meg å huske Zhuan Falun
På ny begynte jeg å memorere Fa, til tross for sterke smerter. Jeg forsøkte det beste jeg kunne og ville ikke stanse, uansett hva de onde menneskene sa til meg. Selv når jeg bare klarte å huske et par setninger, gjentok jeg dem i tankene.

Hver dag begynte jeg å memorere Zhuan Falun, nesten døgnet rundt. Zhuan Falun har ni forelesninger og 60 delemner. Hver dag gikk jeg gjennom hele boken en gang. Mesteren hjalp meg med å legge mer og mer Fa inn i sinnet mitt, og etter hvert klarte jeg å huske mer og mer. Dag etter dag, måned etter måned, uten stans, uansett. Kroppen min ble gradvis friskere. Men beina og øynene mine vil få varige men.

To år senere klarte hendene å utføre litt arbeid, og beina klarte å føre meg litt rundt. Jeg sluttet å bruke forede bukser. Da gikk jeg til fengselsvaktene og sa at alt jeg hadde sagt en gang om at jeg ikke ville praktisere, ikke gjaldt lenger.

Erfarer Falun Gongs kraft
Da plasserte de meg sammen med omlag sju mennesker for å "transformere" meg. Disse menneskene var tidligere utøvere som hadde gitt avkall på Falun Dafa. En av dem het Sun til etternavn. Hun var over 30 år og lærer.

Etter om lag to måneder fikk både hun og jeg melding fra våre tidligere arbeidsgivere. Meldingen jeg fikk, var informasjon om tildeling av alderspensjon. De ba om min ID. Hennes var en melding om at hun var oppsagt.

Hun gråt høylytt. Hun trodde at siden hun hadde gått med på å "transformeres" og også hadde gått med på å "transformere" andre, ville hun få redusert straff, komme seg ut av fengselet tidligere, for så å gå tilbake til jobben. Hun hadde aldri trodd at hun istedet skulle få sparken. Denne åpenbare kontrasten mellom hennes utfall og mitt sjokkerte alle de andre som stanset forsøkene på å "transformere" meg.

I tillegg til å tilsette medikamenter i maten og drikken min i løpet av de sju årene i fengsel, brukte de onde vaktene alle slags ondskapsfulle torturmetoder for å knuse viljestyrken min; som jernstol, bur, jernlenker og så videre. Jeg satte min lit i å memorere Falun Gong kontinuerlig, og jeg overlevde! Jeg tror dette er Falun Gongs mektige krefter.

Oversatt etter:
http://en.minghui.org/html/articles/2019/6/22/178170.html