Erfaring fra Kina: Et vendepunkt som forandret livet mitt

Jeg er en 42 år gammel Falun Dafa-utøver som begynte å praktisere Falun Gong i 1996. I løpet av mitt første år på vidergående skole i 1990 oppdaget jeg blod i urinen min da jeg utførte harde treningsøkter. Mine foreldre var bekymret og forhørte seg med flere leger og forskjellige sykehus, men ingen kunne si årsaken.

Å leve med nyrestein
Dette fortsatte til 1995 da jeg gikk det andre året på universitetet. Da klarte vi å få en konsultasjon med en spesialist på et større sykehus. Legen bekreftet at jeg hadde nyresteiner som var så store at vanlig behandling med medisin ikke ville fungere.

Spesialisten tilbød to former for behandling. Det første alternativet involverte et kirurgisk inngrep for å fjerne steinene. Det andre alternativet var at legen kunne utføre lithotripsy (ultralyd for å knuse steinen i nyrene, som da lett kunne skylles ut av kroppen). På grunn av stor risiko med kirurgi, valgte foreldrene mine ultralydbehandling. Den sommeren brukte jeg ferien min på å få den dyre behandlingen på et sykehus i en by langt vekke.

Men behandlingen var bare delvis vellykket. Bare noen av nyresteinene kom ut, mens de som var igjen, begynte raskt å øke i antall. Legene gjorde flere tester og konkluderte med at jeg hadde en tilstand som favoriserer produksjon av kalsium oxalate (nyrestein). Det var ingen behandling som effektivt kunne løse problemet.

Med få valg igjen anbefalte legen en kinesisk urtemedisin som kunne senke veksten av nyrestein. Jeg integrerte kokingen av disse urtene inn i mine daglige rutiner.

I denne perioden følte jeg meg bare svakere og svakere. Det var mulig at ultralydbølgene hadde skadet nyrevevet. Da jeg beveget meg, ble jeg utmattet, og jeg hadde problemer med å sove. Mangelen på energi gjorde at jeg ikke klarte å fokusere, og studiene og karakterene mine ble dårligere.

Møter med falsk qigong og undring over livet
I et forsøk på å finne en kur begynte jeg å praktisere og søke forskjellige qigong-metoder. Men jeg så ingen resultater etter å ha betalt store summer for å få qigong-behandlinger.

En gang møtte jeg en qigong-mester som med selvsikkerhet garanterte at han kunne kurere tilstanden min. Jeg begynte behandlingen hans og betalte de than krevde. Neste sjekk på sykehuset viste likevel at nyresteinene fortsatt var der. Jeg tok røntgenbildet fra sykehuset med til qigong-mesteren for å få en forklaring, og han svarte med sinne: ”Sykehuset har gjort feil! Steinene er absolutt borte! Jeg refunderer ikke et øre!” Jeg ble sjokkert over reaksjonen hans.

Mens jeg søkte alternative metoder, begynte jeg å tenke over meningen med livet. I min søken på svar leste jeg flere bøker og deltok på mange forelesninger fra forskjellige eksperter. Ingen klarte å gi meg et overbevisende svar. Motløs og hjelpeløs begynte jeg å falle inn i depresjon.

Vendepunktet
Det tredje året på universitetet begynte en deltidsstudent i klassen vår. Stille og anstendig holdt hun seg for det meste for seg selv. En dag overhørte jeg en annen student si at hun praktiserte qigong. Dette gjorde meg nysgjerrig, og jeg oppsøkte henne etter timen for å spørre. Hun svarte at hun gjorde det, og jeg spurte: ”Hvilken form for qigong?” Hun svarte: ”Falun Gong”. Jeg fikk en rar følelse i hele meg av svaret hennes. Jeg svarte umiddelbart: ”Jeg vil lære. Kan du lære meg?” Hun ga meg adressen til øvelsesstedet og ba meg komme samme kveld. Jeg spurte: ”Hvor mye koster det å lære Falun Gong?” Hun smilte og svarte: ”Det er gratis.” Jeg ble forbauset over å høre dette.

Jeg kom til øvelsesstedet om kvelden og skjønte at rundt 20 personer fra forskjellige aldersgrupper og yrker øvet der. Selv om jeg var en helt fremmed, var disse utøverne veldig hyggelige mot meg, og de var tålmodige med å lære meg bevegelsene til øvelsene. En eldre mann lånte meg til og med sitteunderlaget sitt og lærte meg å meditere.

Imponert av deres uselviske handlinger fortsatte jeg å delta på kveldsøvelsene. Den tiende dagen følte jeg en vedvarende avkjøling skylle over nyrene mine, og jeg søkte etter en forklaring fra mine medutøvere. De spurte om jeg led av en nyresykdom, fordi dette kunne tyde på at mesteren renset ut sykdommen min. Litt skeptisk var jeg sykehuset neste dag for en undersøkelse. Jeg ble gledelig overrasket da legene bekreftet at nyresteinene hadde forsvunnet!

Den kvelden var jeg overlykkelig og fortalte mine medutøvere om mirakelet som hadde skjedd meg. ”Jeg har ikke gått igjennom kirurgi, og ikke har steinene kommet ut av kroppen. Hvordan kunne de bli borte?” En fysikkstudent fortalte meg at mesteren hadde fjernet nyresteinene gjennom handlinger foretatt i en annen dimensjon. Da han så hvor forvirret jeg var, ba han meg lese Zhuan Falun (hovedboken i Falun Gong) grundig fra ende til annen og sa: ”Svaret vil bli klart.”

Jeg fant alle svarene jeg søkte med hensyn til meningen med livet gjennom å lese Zhuan Falun. Jeg lærte hvor vi kommer fra, grunnen til vår eksistens og målene vi burde sikte mot å klare mens vi bor i denne menneske-verdenen. Dafa ga meg helse, optimisme, glede og visdom som hjalp meg å gjennomføre universitet med høyeste æresbevisning.

Oversatt etter:
http://en.minghui.org/html/articles/2017/8/2/164875.html