Legenden om de åtte gudene oppstod trolig under Tang-dynastiet, men legenden har endret seg gjennom de ulike dynastiene. Før Ming-dynastiet levde de berømte personene: Han Zhongli, Zhang Guolao, Han Xiangzi, Tie Guaili, Cao Guojiu, Lu Dongbin, Lan Caihe og He Xiangu. De var svært forskjellige både i utseende og personlighet. Disse var store guder innen den taoistiske skolen, og de møttes ofte.
  |
Cao Guojiu var i slekt med en keiser, Tie Guaili var invalid og gikk med stokk, He Xiangu var ei ung og attraktiv kvinne, Zhang Guolao så veldig bra ut i sin alderdom og red ofte baklengs på sitt esel, Han Xiangzi var broren til Han Yu, en berømt forfatter i Tang-dynastiet og likte å spille fløyte, Han Zhongli ble alltid sett med en vifte av palmeblader i hånden. I løpet av de mange reisene sine møtte de åtte gudene forskjellige slags mennesker og situasjoner, og mye av dette er blitt videreført som fortellinger.
En legende som beskriver en åndelig sannhet, forteller hvordan Lu Dongbin blir motarbeidet når han forsøker å tilby frelse til folket.
Lu Dongbin lovte en gang Han Zhongli å redde alle levende vesener. Men han manglet fremdeles å redde et menneske, så han reiste til Yueyang-området. Han hadde vært der to ganger tidligere i et forsøk på å nå ut til vanlige mennesker. (Yueyang er nå et administrativt distrikt i provinsen Hunan i Kina, ved bredden av sjøen Dongting.)
Lu Dongbin kledde seg ut som en gammel mann som solgte matolje. Under påskudd av å selge matolje kunne han møte og velge ut sine kandidater. Hvis en kunde ikke virket grådig og ikke ville ha mer olje enn det han hadde betalt for, kunne han tilby ham frelse. Han reiste rundt og solgte oljen i flere år. I løpet av den tiden møtte han bare grådige kunder som hadde store krav, utenom en eldre kvinne. Den eldre kvinnen tok bare det hun hadde betalt for - ikke en dråpe mer.
Lu Dongbin ble overrasket og trodde han endelig hadde funnet et menneske han kunne redde. Han spurte kvinnen:
”Alle som kommer for å kjøpe olje, vil ha litt ekstra, men ikke du. Hvorfor ikke?”
”Jeg er fornøyd med en kanne olje. Dessuten er det ikke lett for deg å leve av å selge olje, så hvorfor skal jeg da kunne ta mer?” svarte kvinnen, og så tilbød hun Lu Dongbin litt sprit for å vise sin takknemlighet.
Lu Dongbin følte at hun var en god kandidat og tenkte å tilby å redde henne. Da han oppdaget at det var en brønn på gården hennes, kastet han noen riskorn i brønnen. Han sa til den gamle kvinnen: ”Du kan tjene en formue på å selge vann fra brønnen.”
Så gikk han sin vei. Den gamle kvinnen snudde seg og oppdaget at vannet i brønnen hadde forvandlet seg til sprit. Akkurat som Lu Dongbin hadde foreslått, solgte den gamle kvinnen spriten fra brønnen og tjente en formue før ett år var omme.
En dag kom Lu Dongbin forbi den gamle kvinnens hus. Hun var ikke hjemme, bare sønnen var hjemme. Lu Dongbin spurte ham: ”Hvordan har salget av sprit gått?” ”Joda, salget går bra, men det finnes ikke noe korn som destilleres for å mate grisene”, svarte sønnen. Etter å ha hørt dette sukket Lu Dongbin for seg selv: ”Menneskers umettelige grådighet har nådd et slikt bedrøvelig nivå.”
Så tok Lu Dongbin tilbake riskornene fra brønnen og gikk sin vei.
Rett etter kom den gamle kvinnen hjem. Sønnen fortalte hva som hadde skjedd, og hun gikk til brønnen for å ta en titt. Spriten i brønnen hadde blitt forvandlet til vann igjen. Den gamle kvinnen var rask mot døren, men Lu Dongbin hadde forlengst dratt avsted.
Lu Dongbin forlot Yueyang og dro til Dongtingsjøen. Han etterlot seg et dikt; en klagesang til menneskeheten:
Tre ganger kom jeg til Yueyang
uten at noen kjente meg igjen,
nynnet på et vers
mens jeg krysset Dongting-sjøen.
Oversatt etter:
https://www.epochtimes.se/legenden-om-de-atta-gudomarna-lu-dongbin
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.
mer ...