Tortur stoppet etter telefonsamtale

For noen dager siden snakket jeg med en medutøver. Han fortalte meg sin historie om da han ble satt i forvaring for sin tro på Falun Gong. Her vil jeg gjerne dele hans historie.

Denne medutøveren har vært forfulgt flere ganger. En gang ble han inkarnert i en tvangsarbeidsleir. I leiren sto en polititjenestemann klar til å torturere ham og tvinge ham til å gi opp Falun Gong. Akkurat da utøveren ankom kontoret, fikk tjenestemannen en telefon fra utlandet.

I løpet av samtalen sa han arrogant ordet “kult” fem ganger og sa provosert til den som ringte: “Hvis du har mulighet, fly over hit og møt meg. Da vil jeg tro deg.” Medutøveren som ringte, ble ikke beveget av disse ordene, men snakket videre til ham i omtrent fem minutter. Etter at politimannen hadde lyttet til utøveren i den andre enden av linjen, som fortalte om Falun Gong og forfølgelsen, så øynene hans blanke og livløse ut, og han så ut som om han hadde mistet energien. Han snudde seg mot utøveren på kontoret, stirret på ham og sa: ”Gå!”

Utøveren tenkte at han var vitne til kraften i utøverens telefonsamtale. Det varte bare i om lag tjue minutter fra han ankom kontoret til han gikk derfra. Han hadde opplevde personlig hva Mester Li har sagt:

“Ikke overse noen av de tingene som Dafa-utøverne gjør. Hvert eneste ord, hver brosjyre, hvert tastetrykk, hver telefonoppringning og hvert brev har enorm innvirkning.” (“Teaching the Fa at the 2003 Midwest-U.S. Fa Conference” from Teaching the Fa at the Conference III)

Etter telefonoppringingen ba politimannen om å bli overført fra brigaden som torturerer Dafa-utøvere, til dem som produserer byggemateriell. Senere ble denne medutøveren sendt til samme brigade som politimannen var blitt overført til. På denne måten hadde han mulighet til å fortelle ham mer om Falun Dafa. Da utøveren i år skulle løslates, bestemte personalet fra det lokale 610-kontoret seg for å overføre ham til et senter for hjernevask. Utøveren satte seg resolutt imot det og sa til politimannen: ”Jeg drar kun hjem hvis familien henter meg.”

Politimannen ble ganske rørt av denne utøveren og oppmuntret ham: ”Du er en fri mann nå, og ingen kan ta fra deg dine rettigheter. Du kan ta det helt med ro og stole på at jeg skal få familien til å hente deg.” Etterpå dro politimannen til utøverens bolig, fikk tak i farens identitetskort og tok seg av alle prosedyrene. Samtidig ankom lokale utøvere i fem kjøretøy, og de hadde med seg hans eldre søster. På denne måten kom utøveren seg trygt hjem.

Da jeg hørte historien, takket jeg oppriktig og av hele mitt hjerte medutøvere i utlandet for telefonoppringingene deres, dag etter dag.

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2013/11/22/143339.html