Varetektsfanger jobbet 15 – 18 timer i døgnet

Mange artikler på internett den siste tiden har avdekket tortur påført Falun Gong-utøvere i forvaring ved Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) arbeidsleire og fengsler. Artikkelen publisert på Minghui.org under tittelen ”US Government Investigates the Letter Asking for Help Hidden in Decorative Products Made in China” er ett eksempel på dette. Jeg vil gjerne fortelle hva jeg var vitne til; nemlig at KKP har stor profitt på produkter laget av varetektsfangene.

Jilin provins’ tvangsarbeidsleir for kvinner (også kalt Heizuizi tvangsarbeidsleir) ligger i Heizuizi i Changchun by i Jilin provinsen. Før juli 1999 var det bare noen titalls varetektsfanger der, ikke mange nok til å lage varer som dekket de ansattes lønninger.

Da KKP startet forfølgelsen av Falun Gong etter juli 1999, økte antallet varetektsfanger dramatisk. Fra 2000 til 2001 nådde det en topp på 3000 fanger. Alle sju enhetene var fulle. På den tiden signerte forretningsmenn og polititjenestemenn i all hemmelighet en rekke ordre under firmanavnet “Changchun Kunst- og Håndverksfabikk”. Kunst- og håndverksproduktene omfattet omkring tjue forskjellige sorter sommerfugler, duer i ulike størrelser, ender, stær, fisk, biller, marihøner og frosker. Disse produktene ble eksportert til Japan, Taiwan, Malaysia og andre land.

Falun Gong-utøvere ble tvunget til å arbeide 15-18 timer daglig i Heizuizi arbeidsleir. Xiang Hong er i 50-årene og teknikker ved Changchun Kunst- og Håndverksfabrikken. Hun fikk ordnet med et stort antall bestillinger, fastsatte tidsfrister og ekspederte en mengde esker med ferdige produkter.

Anstrengelsene og innsatsen med å fylle ordrene var ekstremt intensive. Utøverne ble tvunget til å arbeide 17-18 timer, fra fem om morgenen til midnatt. De fikk bare bruke ti minutter til å vaske seg og bruke toalettet om morgenen og fem minutter til måltidene og vaske opp egen tallerken. Hvis de ikke spiste fort nok, måtte de gå sultne resten av dagen. Arbeidsstedet var i samme etasje som cellen. Vilkårne var fryktelige. Luften var full av fjær som klebet seg til klærne, sengetøy og tallerker. Luften var fylt med sterke lukter; som fra fjærene, fargestoffer og bindemiddel.

Mot slutten av 2000 skulle det første arbeidslaget vært ferdig med ordren, før den opprinnelige tidsfristen. De ble tvunget til å pakke 220.000 produkter i løpet av tre dager. Varetektsfangene fikk ingen pause tre dager i strekk. Da de endelig var ferdige, hadde alle gått ned i vekt, var svimle og kvalme. Produktene måtte være både delikate og flotte, for eksempel sommerfuglen: Fjærene (i forskjellige farger) på sommerfuglen ble glattet ut, de teipet dem, trykket mønster med sjablong, klippet og limte dem på modellen (sommerfuglkroppen ble laget i hard skum), satte på antenner på hodet og malte øynene; for deretter å surre den nederste delen med en ståltråd. Sommerfuglen skulle se livaktig ut.

En gang oppdaget vakten et en varetektsfange ikke hadde på seg navnelappen. I frykt for at den hadde falt oppi en av eskene, måtte de lete hele natten, til de til slutt fant den i en eske. Varetektsfangen ble torturert. På dette tidspunktet forstod ikke fangene hvorfor vaktene gjorde så mye vesen av en navnelapp. Nå er det helt tydelig at de fryktet at de ville bli avslørt i å eksportere produkter laget av varetektsfanger.

Etter at produktene var pakket i en stor eske, ble det satt en lapp på esken. På den første linjen på merkelappen stod produktnavnet og mengden. Nederst i høyre hjørne var det trykket ”Made in China”. Alle merkelappene var på engelsk. De var veldig nøye på antall merkelapper. Ved en anledning sa to vakter: ”Det er storartet! Vi har fått så mye bonus de siste månedene”, mens de varetektsfengslede Falun Gong-utøverne fikk bare åtte yuan(1) i måneden og måtte til og med selv betale for moppene og bøttene de brukte til rengjøringen.

Spisepinner er ett av produktene som ble pakket av varetektsfangene. Pose etter pose med spisepinner ble fraktet til leiren og lagt utover gulvet. Rommet var fremdeles fylt med støv og fjær. Arbeidernes hender var farget med fargestoffer, men de fikk ikke lov til å vaske seg i løpet av dagen. Hvordan kunne disse spisepinnene være rene? Et par spisepinner ble lagt i en liten pose. To hundre små poser ble pakket i en mellomstor pose. Kundene kan ikke forestille seg at spisepinnene kan være pakket under slike uhygieniske forhold.

1. “Yuan” er den kinesiske valutaen; 500 yuan tilsvarer en gjennomsnittslønn til en byarbeider i Kina.