Tao Qian, også kalt Tao Yuan Ming, er en stor forfatter fra perioden under Jin dynastiet i det gamle Kina, og den eldste og mest berømte poeten i Kina. Det er ikke en overdrivelse å si at alle suksessfulle poeter i de forskjellige dynastiene i Kina var påvirket av ham. Han søkte ikke berømmelse, men var en person som elsket natur og frihet, så mye at han ga opp sin posisjon som fylkesordfører og dro for å leve på landsbygda.

Den unge disippelen var ganske flink og fortsatte å utvide tempelet. Han tenkte at etter tempelet var ferdig, ville han følge den gamle mesterens instruksjoner og redde flere fattige mennesker. Etter at tempelet var ferdig og så ganske presentabelt ut, tenkte han: ”Kanskje jeg burde vente til tempelet er blitt større og bedre før jeg hjelper disse fattige menneskene.

På nyttårsaften hadde han en drøm der det kom to menn i svart som ba ham inn i en strålende embetshall. Midt i hallen satt en keiser på en stol, og to tjenestemenn kledd i rødt sto ved siden av ham. De holdt et langt papir med mange navn. Keiseren skrev på listen med en fjærpenn. Da han var ferdig med skrivingen, ropte en av tjenestemennene som var kledd i rødt, opp Wang ved navn og ba ham komme inn.

Tidlig om morgenen nærmet tigeren seg nordsiden av treet. Den virket som om den var ganske overrasket og glad for å se Faan, mens han sakte nærmet seg føttene hans. Faan resiterte sutra og lærte tigeren rettesnorene. Det virket som tigeren lyttet oppmerksomt uten den minste bevegelse. Etter en stund gikk den. Om morgenen hastet landsbyboerne til treet og fant Faan uskadd. Da de så at han ikke var drept av tigeren, tenkte de at han måtte være en udødelig.

I Jin dynastiet (265 – 420 e.kr.) levde det en person kalt Xingling. Han bodde i Jianchang fylke i Jiangxi provinsen. Xingling snakket ikke mye og ble alltid mobbet av andre, men han ble aldri sint. Alle i landsbyen kalte ham en tosk. Faren og broren trodde også at han var dum og sendte ham ut på markene for å passe på kornåkrene.

Omtrent ett år senere døde Chen Liandong av en brå sykdom. Før han døde, fortalte han sin kone: ”Jeg er på vei til Lis familie for å betale tilbake gjelden min.” Han døde straks han hadde sagt disse ordene. Samtidig kalvet en ku i Lis familie og fikk en liten oksekalv. I pannen til kalven kom det til syne noen få tegn. Tegnene var ganske uleselige. Ett år senere kunne en lese tegnene. Det stod: ”Chen Liangdong.”

Han ba sønnen komme og instruerte ham: “Noen mennesker gjør dårlige ting. Det er ikke fordi de har en dårlig natur, men rett og slett på grunn av gamle vaner. Mannen på takbjelken er akkurat en slik type.” Da han hørte dette, kom tyven ned fra takbjelken og ba om unnskyldning til Chen Shi ved å knele foran ham. Chen Shi sa: ”Du ser ikke ut som en dårlig mann. Det at du ville stjele, må være på grunn av at du lever i fattige kår.” Så ga Chen Shi ham to ruller med tøy. Tyven ble så rørt at han aldri stjal mer.