Å respektere Mesteren og Fa og genuint kultivere seg selv: Noen tanker angående saken om at utøvere fungerer som en kropp i vårt lokale område

Facebook Logo LinkedIn Logo Twitter Logo Email Logo Pinterest Logo

Mens Fa-opprettelsesprogressen går fremover, har lokale utøvere i byen Baoding som en helhet gjort det bedre og bedre. Små stasjoner som lager Dafa-materiale har blitt etablert overalt. Flere og flere utøvere tar initiativ til å delta i Fa-opprettelsesarbeid. Utøverne forklarer sannheten om Dafa på et dypere plan enn før. Selv om det i tidligere perioder har oppstått noen problemer, har utøvere som helhet gjort store fremskritt, og problemene ble til slutt løst. Det nåværende problemet er at vi opplever at hele kroppen fortsatt er litt delt, som helhet kultiverer Dafa-utøvere ikke flittig. Noen utøvere oppfører seg likegyldige og trette, og de mangler initiativ, og det ser ut til at de venter på og er avhengig av andre for å gjøre sannhetsforklarende arbeid. Når det gjelder å forklare sannheten, føler noen utøvere seg utrygge og redde for at mennesker skal si at vi blander oss inn i politikk. De har derfor blitt for forsiktige med å forklare sannheten om Falun Gong. Selv om små stasjoner med Dafa-material har blitt etablert overalt, har samarbeid og koordinasjon som en hel kropp manglet. Kommunikasjon mellom utøvere er fortsatt begrenset, slik at det oppstår en vegg mellom utøvere. Noen utøvere har fremdeles redsel og kan derfor ikke stå frem.

Etter min forståelse er dette ikke bare et problem om hvordan man gjør ting, men dette er også et spørsmål om hvordan man øker sin xinxing (hjertets natur), for å løse disse problemene. Dette gjelder ikke bare andre, dette angår oss alle. Man må ikke anklage, kritisere eller til og med legge byrden på andre eller koordinatorer. Enhver av oss trenger å høyne oss selv, enhver av oss burde tenke over om vi har fulgt Fa-opprettelsesprosessen, oppfylt de krav Fa stiller til oss. Har vi de samme fastholdende som andre har? Vi kan ikke fortsette å se utover, vi trenger å våkne, være på den guddommelige siden! Her vil jeg komme med noen synspunkter om hvordan høye xinxing. Dersom noe ikke er riktig, ber jeg alle om å rette meg.

1. Stille strenge krav til seg selv og ikke glemme vårt ansvar

I en lengre periode kunne noen utøvere ikke gi slipp på sine grunnleggende fastholdende, og de kunne ikke bruke sitt hjerte til å forklare sannheten og redde mennesker. I de senere artiklene og forelesningen om Fa i New York, ber Mesteren oss om å skynde oss med å gi slipp på det menneskelige hjerte, for vi er mennesker som går mot guddommer. Glem ikke vår oppgave. Hva i denne menneskelige verden trenger vi å holde fast ved?

Mester fortalte oss:

"Tenk over det alle sammen, de vesenene som kom fra fjerne kosmos, hvorfor kom de hit? De kom hit fordi Fa-opprettelsen skal finne sted i kosmos, og de er representanter fra den ekstremt store mengden med vesener fra fjerne kosmos og kolossale himmelhvelv. De kom hit for å bygge en karmisk relasjon med Mesteren og for å forsikre seg at de under Fa-opprettelsen ikke ville bli forlatt midt under rekonstruksjonen av hele kosmos. Målet deres var å la vesenene der bli reddet. Massive, utallige grupper av vesener er der".

Mester sa også:

"… tenk da over det alle sammen, er det ikke slik at Dafa-disipler representerer forskjellige gigantiske kosmos? Om det er slik, vil ikke det avhenge av om Dafa-disipler kultiverer godt eller dårlig, om disse gigantiske kosmiske kroppers vesener blir reddet eller ikke?" ("Touring North America to Teach the Fa", uoffisiell oversettelse)

Det finnes også noen utøvere som var veldig besluttsom tidligere og som stødig har gått gjennom denne forfølgelsen siden begynnelsen den 20. juli, men som nå er blitt slapp. Jeg tror at dette skyldes mangel på å stille krav til seg selv. La oss tenke tilbake, i disse årene, når ondskapen var mest pågående; i omskoleringsleire, i arbeidsleire, i disse vanskelige situasjonene, hvordan vi gikk gjennom. Hvordan kan vi ikke stille strengere krav når situasjonen forbedrer seg? Vil ikke dette i seg selv gi ondskapen anledning til å si: se her, uten oss, kan de ikke kultivere.” Gir vi dem da ikke en anledning til å forfølge oss?

"Kultivering og Fa-opprettelse er alvorlig. Om vi kan verdsette denne perioden eller ikke, er faktisk et spørsmål om vi kan ta ansvar for oss selv eller ikke. Denne perioden vil ikke vare lenge, men kan forme stor dyd for de store opplyste vesener, Buddha'er, Dao'er og Guder på forskjellige nivåer, og til og med lorder på forskjellige nivåer. Det kan også øyeblikkelige ødelegge en utøver som har nådd et veldig høyt nivå, men som har blitt slapp med seg selv. ("Fa-Rectification Period Dafa Disciples", uoffisiell oversettelse)

Om man til enhver tid husker sin oppgave som en Dafa-utøver, og håndterer alle saker med opprette tanker og behandler mennesker med barmhjertighet, da kan vi selvsagt bli energifulle.

2. Respektere Mesteren og Fa, og ta kultivering på alvor

Om ikke en utøver strengt kan følge hva Mester har sagt, og deres ord og oppførsel ikke overensstemmer med eller til og med går imot Fa, da er vi langt unna å respektere Mesteren og Fa. Dette er et veldig seriøst spørsmål for en uttøver. Alle gudene ser på oss.

Noen utøvere har falt på grunn av dette, men de vet ikke om det selv. Ingen utøver synes at de selv ikke respekterer Mester og Fa, men om man virkelig respekterer Mester og Fa, er ikke bare noe man sier selv eller hvordan man føler det, det er om vi i praksis uten tvil tror på Mester, og om vi er besluttsom mot Fa. I alle saker vi gjør, i alle tanker vi har, gjør vi et valg, et valg i om vi følger Mesters ord og gjør ting basert på Fa, eller om vi på den andre siden følger våre tankekonsepter eller fastholdende som er dannet i den senere tiden. Fra begynnelsen av vår kultivering til nå, har vi tatt slike valg hele veien. Spesielt i de siste fem årene, har vi, ved hjelp av å velge å tro på Mester og å være besluttsom mot Fa i enhver tanke, tett fulgt Mester og har kommet igjennom denne vanskelige perioden. Mester sa at vi er usedvanlige, men hva har vi egentlig gjort? Alt har blitt gjort av vår Mester. Mester ønsker bare at vi skal være opprette, noe som kommer fra vår bestemte tro på Mester og vår faste besluttsomhet mot Fa.

Som Dafa-disippel i Fa-opprettelsesperioden, de mest usedvanlige vesener i universet, burde vi vite enda bedre enn andre vesener i universet om hvordan man virkelig respekterer Mester og Fa. Å harmonisere og komplettere ting i overensstemmelse med Mesters arrangementer er den beste demonstrasjonen av vår medfølelse og gode tanke, det er også livets store ære. Hvis vi ikke kan forstå dette, og vil trekke oss selv tilbake og vil unnlate løftet og om vi alltid er utydelig med gjøremål, ikke har en dyp forståelse og ikke kan tenke uselvstendig, og om vi ikke kan betrakte Fa som vår lærer, og til og med tviler på Mesterens ord, da trenger vi virkelig å granske oss selv. Hvem tror vi egentlig på? I så mange år, hvem kultiverte du egentlig for? Er det deg selv? I denne kritiske perioden trenger vi virkelig å holde hovedbevisstheten klar! Vi kan ikke følge våre menneskelige tankekonsepter, og gjøre hva enn vi vil. Hvordan kan en disippel ikke høre på sin Mester? Tror du virkelig på Mester? Handler du bestemt etter Fa? Om ikke, hvordan kan det bli betraktet som å respektere Mester og Fa?

Å respektere Mester og Fa er en seriøs sak, selv for vanlig personlig kultivering; det er imidlertid enda viktigere i vår kultivering i Fa-opprettelsesperioden. Historien har gitt oss så stort ansvar, Mester har gitt oss en så stor ære, så vi bør håndtere dette enda mer seriøst. Vi er Dafa utøvere! Det er ikke slik at man kan bestemme om man vil bli utøver, det er heller ikke slik at man kan bestemme om man ikke vil bli utøver, det er historien som velger, det er vårt ukrenkelige løfte, og alt dette er planlagt for lenge siden. Mesteren har gjort alt for oss, universet konsentrer seg her og alle vesener behøver å bli godtatt her. Alle som er reddet eller som enda ikke er reddet, ser på og håper på oss. Hver eneste av våre handlinger vil ha stor innflytelse. Vi må gå vår vei korrekt. Kultivering er en seriøs sak. Det er som en båt som går mot strømmen, om den ikke går fremover, vil den sige bakover. Det er ikke slik at vi kan gjøre hva vi vil, og det vil være veldig farlig om man ikke er oppmerksom. Mester sa:

"Om et menneske ikke kan kultivere i Fa, kan han ikke virkelig forstå Fa. Bare om en person virkelig har forstått Fa, kan han gå en opprett vei og hans liv kan bli sikret gode resultater. I motsatt fall, vil det livet fortsette å være i en veldig farlig situasjon, fordi ondskapen vil til enhver tid kunne utnytte hans smutthull. Om han var et vanlig menneske, uansett hvor dårlig han var, vil ikke ondskapen bry seg om han. På grunn av at han vil kultivere, vil ondskapen prøve å stoppe ham fra å kultivere. Om du ikke kultiverer godt, vil du være et mål for ondskapens forfølgelse." ("Teaching the Fa at the 2004 International Fa Conference in New York", uoffisiell oversettelse)

Fa har forskjellige krav til oss på forskjellige nivåer og vi bør kultivere i henhold til kravene fra Fa på hvert nivå.

3. Kontinuerlig søke innover og kultivere innenfra, og virkelig bestemme over seg selv

De vesenene som ikke finner sitt virkelige selv og ikke kan bestemme over seg selv, er de vesenene som gudene minst foretrekker. For å fullstendig bestemme over seg selv, trenger vi å fullstendig benekte alle de gamle kreftenes arrangementer. Slik benektelse inkluderer de gamle faktorene i våre egne kropper, alle degenererte tankekonsepter og det Kinesiske kommunistpartiets (KKP) onde ånd. For å fullstendig benekte dem, trenger vi å jobbe med oss selv. Benekt de gamle kreftenes eksistens og eliminer all faktorene til KKPs onde ånd fullstendig. Prosessen med å benekte og eliminere, er også en prosess med å granske, korrigere og eliminere de korrupte prinsippene i det gamle universet og de fordervede menneskelige tankekonsepter som eksisterer i vårt sinn. Det er også en prosess med å redde de utallige vesenene i kosmos. Så man kan ikke bare med ord si; "jeg vedkjenner deg ikke", når vi møter ondskapens forstyrrelser mens vi validerer Fa og forklarer sannheten, vi trenger også å benekte gamle krefter ved å ha opprettet tro til Mesteren og en sterk tillitt til Fa. Vi må opprettet negere alle gamle eller menneskelige tankemekanismer, rense alt ved å bruke den opprette Fa, og oppløse alle uopprette elementer.

Sett på denne måten, hvor kunne de gamle krefters planlegging og kommunismens onde ånd ligge? Finnes det fordervete elementer i de universene som vi er representanter for? Dessuten, siden vi selv er blitt dannet der, burde vi også komme ut derfra. Vi ble pådyttet partikulturen i den nye tiden, vi bør granske oss selv for hva slags onde tankelogikk, elementer, fordervet tankekonsept og alle slags fastholdende som finnes i oss. Så fullstendig benekte gamle krefters eksistens og eliminere alle elementer av kommunistpartis onde ånd.

Om man kan titte inn i seg selv eller ikke, når man møter problemer eller konflikter, er det vesentlig skille mellom vesen fra det gamle kosmoset og det nye kosmoset. Bare vesenene som er skapt av de gamle prinsippene om "opprettelse-leve-degenerering-eliminering" tenker slik. De holder fast til seg selv, ønsker ikke å forandre seg selv, og ønsker kun å forandre andre, noe som gjør at det gamle kosmos går mot eliminering. Vi er også vesener som er skapt i det gamle kosmoset. Om vi vil nå vårt evige liv, må vi komme ut fra det gamle kosmos’ prinsipper og fundamentalt forandre våre menneskelige tankekonsepter. Vi må overvinne vanen om å søke utenfra oss selv og heller titte inn i seg selv, slik at vi kan skape en harmonisk og uskakelig tilstand, og harmonisere oss til det nye kosmoset.

I praksis har vi opplevd at en enkel tanke kan ha stor innflytelse. Når vi insisterer på å holde fast på våre meninger, fokusere på andres feil, kritisere og skylde på andre, og når vi er i en slik tilstand over lang tid, vil vi tape mye tid og forårsake at utallige vesener blir eliminert. Ved å holde fast ved våre tankekonsepter, blir mange liv ødelagt uten at vi er klar over det, og dersom vi fortsatt antar at vi kultiverer bra og skylder på andre mennesker, vil ikke de opplyste gudene se på oss med gode øyne. Ikke nok med det, hvis vi ikke tar Mesterens barmhjertighet på alvor, og ikke holder oss til Fa, hvilken vei går vi da? Er det ikke slik at vi med våre avvikende tankekonsepter, står på samme linje som det onde og deres degenererte tankekonsepter. Om vi sier mye som vi ikke burde si, vil vi gi dårlig innflytelse blant utøvere; er ikke det en forstyrelse i Fa-opprettelsen? Er dette en liten sak? Burde vi ikke ha våknet nå?

"Jeg sier ofte at Dafa disipler ikke kan gå til det ekstreme. Du må gå din vei korrekt. Om du lar fantasien løpe løpsk, og om du har en dårlig forståelse om noe i dag og får en plutselig impuls og gjør noe annet i morgen, eller du gang på gang gjør dumme saker med en mentalitet om å vise deg selv frem, er alle disse tingene manifestasjoner fra din hovedbevissthet og av deg selv. Hvordan kan slike mennesker bli opplyste? Alle dine handlinger er manifestasjoner av din hovedkropp som kultiverer, og det er den samme hovedkroppen som skal bli reddet. Kunne et slikt vesen bli plassert blant guddommer? Nei, det går ikke an. Derfor må dere gjøre ting bra og kultivere rasjonelt, med klart sinn og med opprette tanker." ("Teaching the Fa at the 2004 International Fa Conference in New York", uoffisiell oversettelse)

Mesteren har om og om igjen gitt oss tid til at vi selv skulle forstå og innse. ”Faren kommer nærmere dere”. Hvem ”dere” refererte han til? Hvem refererte han til i Stokk-oppvåking (en artikkel skrevet av Mesteren)? Mesterens Fa sier til enhver Dafa disippel at Mesteren er engstelig for oss, at vi ikke kan søke utover, ikke tro det bare gjelder andre, og hvis man selv hele tiden gjør arbeid som verifiserer Fa, så vil man bli opplyst så sikkert som å slå spiker i plate. Finnes det tanker og handling som ikke i henhold til Fa hos en selv? Når man studerer Fa, om man ikke kan putte seg selv inni Fa, hvorfor ikke bruke Fa til å måle seg selv? "Mer enn to tusen år har gått, alle utøvere av de ortodokse religioner venter. Hva venter man på? Venter man på at Gudene skal vise seg fram i himmelen? Venter man på at når Gudene kommer, tar de oss med til paradis uten å bry seg om vi er gode eller dårlig?" (Forelesning i 2004 New York internasjonal Fa konferanse)

Jeg spør ofte meg selv, kultiverer jeg genuint? Når jeg ikke tenker meg nøye om i dette spørsmålet, føler jeg at jeg er en flittig disippel. Dersom jeg bruker Fa til å måle meg nøye, får jeg rødme i ansikt. Hvorfor angrer jeg meg ofte? Fordi det er mange saker jeg ikke har gjort bra. Når jeg gjør en handling eller har en tanke, har jeg to valg; enten gjør jeg det basert på hva Mester ber oss om og jeg går den veien Mester har planlagt for meg, eller jeg følger de onde kreftene og blir kontrollert av dem. I løpet av dagen, hvor mye tid og hvor mange tanker er i overensstemmelse med Fa? Den tiden og de tankene som ikke er i overensstemmelse med Fa, er de øyeblikk jeg mistet kontroll over meg selv, med andre ord er det de øyeblikk jeg ble kontrollert av onde vesener, og de øyeblikk hvor jeg ikke har et klart sinn. Dette er øyeblikk hvor jeg er med på å forstyre Fa-opprettelsen, og det er de mest farlige øyeblikkene. Skulle ikke dette være nok til å vekke vår oppmerksomhet og få oss til å følge nøye med på disse saker?

Når vi ser andre som ikke er opprett, da skulle det være et speil som man kan se seg selv i, for å se om vi har den samme oppførselen. Hver gang det oppstår et problem, er det ikke bare andres feil. Vi prøver å legge ansvaret og skylden over på andre. Vi har lett for å kritisere og anklage andre, og vi prøver å kommandere, kontrollere, påvirke og forandre andre slik at de blir enige med en selv. Når vi har forskjellige forståelser snakker vi bak ryggen på andre i stedet for å påpeke det på en direkte måte. Vi tror alltid at vi har rett og klarer ikke å høre andres mening. Vi ser bare de positive sider av ting og klarer ikke å identifisere våre problemer i tide og vi klarer ikke med et rolig hjerte å bruke Fa til å analysere saker. Istedenfor benekter vi for at vi har feil og går alltid i forsvarsposisjon. Vi er alltid redde for det ene og det andre. Kommer ikke alle disse situasjonene fra våre menneskelige tankekonsepter og fra det Kinesiske kommunistpartiets kultur som er blitt fylt i hjernen vår? Jo mer vi studerer Fa, jo klarere kan vi se disse problemene, og alle disse problemene er ting vi bevist behøver å rense bort.

På andre siden, når vi kan gi slipp på oss selv og våre egne konsepter, og finne våre egne problemer og korrigere dem, vil det skje store forandringer i andre dimensjoner. Vesenene i forskjellige lag i universet vil da bli harmonisert og reddet, og vil bli assimilert med Dafa. Dette er årsaken til at vi kom hit – for å redde disse vesenene i det store kosmos. Hvordan kan vi redde dem? Alle vesenene i det store kosmoset og deres ikke opprettede elementer kan manifesteres i vår kropp og tanke. Med vår opprettede tanke og ved å assimilere oss til Fa kan de elementer som manifesterer seg på overflaten bli korrigert. Mester har tidlig fortalt oss hvordan universet ble dannet: det ble dannet av en tanke fra et opplyst menneske. Om vi gir slipp på et tankekonsept eller et fastholdende, vil vesenene i den dimensjonen ble reddet. Mester har fundamentalt forandret oss og bruker Fa til å korrigere og fornye alle de degenererte elementene og gir oss nytt liv som er utviklet av Dafa. De gamle lovene fra det gamle kosmoset kunne aldri oppnå dette. La oss begynne et nytt liv.

I den prosessen, bærer vi litt smerte, fordi når vi virkelig eliminerer de fastholdende som er så harde som granitt, vil de ikke godta det. De vil få en til å titte utenfra, finne andres feil, holde fast ved egen mening, tenke at det bare er en selv som har rett, får en til å føle synd på seg selv, ubalanse, sinne og hjelpeløshet osv. I den tilstanden må vi holde hovedbevisstheten klar, for alt dette er ikke oss selv, det er tankekonsepter og karma som er ervervet, og det er et falskt jeg som med tiden er dannet av de onde vesenene utefra. Vi burde se på dem som tredje person og eliminere dem. Om Dafa-disippelens sanne jeg er fullstendig harmonisert til Fa, i samsvar med Sannhet, Medfølelse og Toleranse, vil vi ikke bli berørt av denne mentaliteten.

I praksis har jeg gradvis innsett at det å titte inn i selv for å finne kilden til våre problemer og å kultivere innover er den fundamentale måten vi kan høyne vår xinxing (hjertes natur), og gå mot opplysning. Søker man etter en utvendig løsning, da går man på demons vei, og det er en refleksjon av egoisme. Å titte inn i seg selv er altomsluttende og å være hensynsfull overfor andre. Dette er den vesentlige forskjellen mellom livet fra det gamle og det nye universet. Hvis man ikke titter inn i seg selv når man møter konflikter, kultivere vi ikke. Om vi ikke kan forandre oss, kan vi ikke forhøye oss. Vi behøver derfor bevist og klart å titte inn i oss selv, og korrigere oss selv. Når du har konflikt med andre, har du egentlig konflikt med deg selv. Når du ikke behandler andre med godhet, behandler du egentlig deg selv dårlig. Når du sårer andre, sårer du egentlig deg selv. Alle tingene vi gjør, om de er gode eller dårlige, vil tilslutt komme tilbake til oss selv. Når vi møter konflikter og når forskjellige uopprette tanker dukker opp, er nøkkelen å finne sitt sanne jeg, kunne bestemme over seg selv, og ikke la onde krefter utenfor kontrollere oss. Bare når vi virkelig kan bestemme over oss selv, kan vi eliminere ondskap. Bare det som er assimilert til "Sannhet, Medfølelse og Toleranse" er vårt sanne selv. Alt annet reflekterer områder vi enten behøver å redde eller problemer vi trenger å eliminere i Fa-opprettelsen.

Den siden av Dafa-disippel som er ferdig kultivert vil ikke ha konflikter med andre, fordi vi er en helhet, og kan forstå og inkludere andre. Det er vårt virkelige jeg. Alt annet behøver å bli korrigert eller eliminert. Når vi ser på saker basert på Fa, bruker Fa til å måle vårt hjerte, vil du virkelig finne dine svakheter og feil; du vil være lei deg for det du gjorde mot andre og du vil ikke anklage andre i en konfliktsituasjon. Om du kan granske deg selv og kultivere på denne måten, vil du stadig oppleve følelsen av at "etter de skyggefulle trærne lyser blomstene opp, og en ny landsby åpenbarer seg". Du vil bli mer og mer rolig og klartenkt. Dine gode tanker vil bli sterkere og ditt hjerte vil bli større, når du møter problemer. Du vil tenke enda mer på andre og du vil se på saker ut ifra medutøverens ståsted, og derav vil du forstå meddutøvers handlinger og situasjon. Du vil til og med ignorere meddutøveres fastholdende og bare se på deres strålende sider. Du vil ikke så lett bli påvirket av andre eller forandringer i miljøet utenfor. Din barmhjertighet vokser frem på grunn av dette og du vil på dette tidspunkt oppleve den sanne mening og den vidunderlige verden ved å leve og eksistere for andre.


4. Vi trenger å være i stand til å akseptere andres mening, og å respektere, forstå og tolerere andre

Bare om vi kan slippe oss selv og våre tankekonsepter, er vi i stand til å høre andres mening, og vi vil ikke holde fast på andres fastholdende. Vi vil være i stand til å se gjennom overflaten og identifisere det som meddutøvere har opplyst til, noe som vil være et supplement til oss selv, og vi vil oppdage våre egne svakheter gjennom det. Da vil vi være i stand til å analysere våre problemer objektivt, og vi vil være i stand til å påpeke medutøveres problemer mer objektivt, slik at det vil være lettere for dem å akseptere det man har peket ut. Ofte sier vi ting på vår egen måte. Uansett hvor rett vi har, er det basert på prinsipper fra vårt eget perspektiv (eller nivå) og fra vår egen forståelse. Denne forståelsen er ikke den absolutte sannhet og heller ikke den eneste sannheten. Kanskje vil vi frakjenne oss vår egen oppfatning neste dag. Hvorfor insisterer vi så hardt på våre oppfatninger og krever at andre skal føye seg etter oss selv? Vi vil kanskje absolutt insistere på noe, men det er ikke sikkert det virkelig kommer fra oss selv. Hvorfor vil ikke andre høre, når vi ser andres fastholdende og sier fra? Ofte når vi peker ut andres svakheter, bruker vi våre egne tankekonsepter og forståelser, vi ser vår egen oppfatning som absolutt og tar ikke hensyn til andres situasjon. Dersom man i tillegg bruker et anklagende tonefall, vil medutøvere ikke kunne akseptere det lett om vedkommende ikke har nådd en viss tilstand. Om vi kan gi slipp om oss selv og hjelpe andre medutøvere med et rent hjerte og ved å sette oss selv i vedkommendes situasjon - ta hensyn til vedkommendes omgivelser, situasjon, og deres kultiveringstilstand, kultiveringsvei og deres bekymring – vil din mening være passende. Om kommunikasjonsmetoden er riktig i forhold til situasjonen og passer vedkommende og om vi fra hjertet ønsker andre godt, vil vedkommende merke det og vil være i stand til å ta imot kritikk.

Kinesisk versjon tilgjengelig på http://minghui.org/mh/articles/2005/3/10/97009.html

Engelsk versjon tilgjengelig på http://www.clearwisdom.net/emh/articles/2005/3/25/58786.html

* * *

Facebook Logo LinkedIn Logo Twitter Logo Email Logo Pinterest Logo

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.