Historisk tilbakeblikk: Fra Det sovjetiske kommunistpartiet til Det kinesiske kommunistpartiet

Sovjetunionen var i kaos før det gikk i oppløsning i 1991. Det gikk fra voldsom korrupsjon til tilbakegang i levestandard, fra skyhøye investeringer for "opprettholdelse av stabilitet" til økologiske katastrofer forårsaket av storstilte vannvern-prosjekter.

Mange mennesker, også de i privilegerte samfunnslag, mistet troen på Kommunistpartiet.

Leonid Brezhnev som er generalsekretær for sentralkomitéen i Det regjerende Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) mellom 1964 og 1982, sa til broren sin: "Hva er kommunisme? Det er bare tomprat for å forføre folket."

Etter at Mikhail Gorbachev tok over i 1985, innførte han betydelige reformer for å holde liv i Sovjet-staten og dets sosialistiske verdier.

Bøker som tidligere var bannlyst, ble utgitt på nytt. Filmen "Repentance" som stort sett var tenkt å henspeile til Stalin, ble vist. Fakta om borgerkrigens historie "The New Economic Policy", "The Great Purge", "The Soviet Famine" og 2. verdenskrig, som til nå hadde vært skjult, ble offentliggjort så alle kunne få se.

Mange ble rystet over sannheten. De ble sjokkerte da de innså at de hadde blitt ført bak lyset og løyet til om så mye.

Sovjeterne begynte å reflektere over det de forstod av Kommunistpartiets historie. Fem millioner av de 19 millioner partimedlemmene gikk offentlig ut av SUKP før det kollapset.

Militærkuppet som førte til oppløsning av SUKP
Selv om Gorbachev anerkjente og innlemmet Khrushchevs betraktninger om av-stalinisering, hadde han ingen intensjoner om å oppløse Sovjet-unionen og forsøkte hardt å opprettholde en fullstendig statsstruktur uten sentralisering.

Men KGB (Det russiske sikkerhetsdepartementet) avlyttet de hemmelige møtene hans med Yeltsin. Bekymret for sine egne stillinger i en fornyet Sovjet-union planla noen svorne tilhengere og KGB-offiserer et militærkupp for å få Gorbachev avsatt.

Den 19. august 1991 rullet hundrevis av tanks inn i Moskva og omringet "Det hvite hus", Sovjets parlamentsbygning. "Statskomitéen i unntakstilstand" bestående av åtte senior-statsledere, senere kjent som "åtter-banden", erklærte at de hadde tatt over hele staten, og nyhetsmediene ble lagt ned.

Yeltsin klarte raskt å samle ti tusener av sine tilhengere for å innta "Det hvite hus." De omringet tanksene og de bevæpnede kjøretøyene, og unge mennesker konfronterte soldatene.

Støtte til Yeltsin hørtes over hele landet. Luftforsvaret og marine-kommandører kunngjorde at de "ikke ville bruke makt mot folket" og heller ikke støtte "Statskomitéen i unntakstilstand."

KGB-kontrollerte styrker ønsket fremdeles å angripe "Det hvite hus", men flere general-kommandører nølte, vel vitende om at det ville føre til blodbad og død. Til slutt besluttet de å ikke følge ordre, fordi de ikke ville holdes ansvarlige for SUKP 's forbrytelser. Kuppet mislyktes, Gorbachev ble løslatt fra husarrest og SUKP gikk i oppløsning ikke lenge etter.

Mange partimedlemmer brøt åpenlyst med Kommunistpartiet og brant partimedlemskaps-papirene sine på gaten. Mange krevde at Kommunistpartiet skulle stilles for retten; lignende Nürnbergprosessen.

Det kinesiske folket våkner
Akkurat som SUKP, har Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) hersket over landet med løgner og vold. KKP's dekkoperasjon under Wuhan koronavirus-epidemien er et uhyggelig ekko av Tsjernobyl-ulykken for 34 år siden.

Selv om smittetilfeller ble rapportert inn allerede tidlig i desember 2019, la ikke KKP dem fram i dagen, men i stedet straffet de som gjorde det.

Etter at viruset hadde spredd seg over hele verden og blitt til en pandemi, la KKP skylden på vestlige land og hevder nå at de er villig til å «styrke samarbeidet med andre land» og «sammen bygge et samfunn med en felles framtid for menneskeheten».

Men etter å ha sett den virkelige historien, går mange journalister i Kina nå ut og hever sin egen stemme. Istedet for å gjenta KKP's propaganda, avslører de styresmaktenes dekkoperasjoner og det ufullkomne helsesystemet. De krever også pressefrihet slik at folk kan få faktainformasjon.

I artikkelen "As China Cracks Down on Coronavirus Coverage, Journalists Fight Back" som ble publisert i New York Times den 14. mars 2020, siteres Jacob Wang som er journalist i en statsdrevet avis i Kina. I en artikkel som han la ut på sosiale medier i forrige måned, påpekte Wang at pasienter i Wuhan fremdeles kjemper for å få medisinsk behandling midt i det byråkratiske sammenbruddet, selv om myndighetene hevder at epidemien har avtatt i Wuhan.

"Folk etterlates for å dø, og det gjør meg veldig sint. Jeg er journalist, men også et vanlig menneske", sa Wang.

"Alle er i en tilstand der de føler at de blir holdt tilbake og urettmessig behandlet. Ytringsfrihet er måten vi kan kjempe mot systemet», sa Tenney Huang, en annen journalist fra en statsdrevet nyhetskanal.

Huang har vært i Wuhan i flere uker, og han sier at etter hvert som sensuren har blitt strengere, har nyhetsreportere begynt å dele sine historier på sosiale medier og får dem formidlet på andre måter.
"Fakta er som brensel", sa han. "Dess mer ved du legger på bålet, dess større blir flammene når gnisten endelig tennes."

Helt siden KKP kom til makten, har de installert "falskhet, ondskap og kamp" i folks tanker og alltid glorifisert seg selv om «storartet, praktfull og korrekt». De styrer landet med løgner og vold og har endret Kina til en politistat der folkets meninger undertrykkes. De har aldri brydd seg om folks velbefinnende. Likevel forteller de folk at de skal være takknemlige.

Til dags dato har over 350 millioner kinesere valgt å melde seg ut av KKP og dets tilstøtende organisasjoner. Når folk får vite sannheten, tar avstand fra partiet og holder seg borte fra det, vil partiet visne og dø.

Oversatt etter:
http://en.minghui.org/html/articles/2020/4/1/183856.html

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.