Tradisjonell kinesisk kultur: Det er det indre som teller

Hver eneste tanke viser vårt sanne jeg
 

Yu Liangchen ville bli en akademisk embetsmann, noe som bare kunne være mulig om han klarte den keiserlige prøven. På bildet, som er malt av Qui Ying ca 1540, er eksamenskandidatene samlet mens de venter på prøveresultatene. (Offentlig eie)

Eksamenskandidatene samlet mens de venter på prøveresultatene. (Malt av Qui Ying, offentlig eie)

Dette er fortellingen om en mann som til tross for at han selv syntes han var god og levde et rettskaffent liv, fikk mye motgang i livet. Han forsto ikke hvorfor det var slik. Men da han møtte en udødelig, innså han hva han gjorde feil. Han forandret seg, og livet tok en ny vending.

Under Ming dynastiet levde en mann kalt Yu Liangchen. Han og kameratene dannet en forening der medlemmene forpliktet seg til å gjøre gode gjerninger. Det var ikke tillatt å drepe, treffe prostituerte, banne eller baksnakke noen.

Yu drev denne foreningen i mange år, men hadde likevel mye uflaks. Han ble rammet av det ene uhellet etter det andre.

Sju ganger forsøkte han å ta den keiserlige eksamen, men han fikk den aldri godkjent.

Yu og konen fikk ni barn, fem gutter og fire jenter. Men fire av guttene og tre av jentene døde da de var små. Gutten som overlevde, var veldig oppvakt og hadde to fødsels-merker under den venstre foten. Foreldrene elsket ham høyt. Men da han var seks år, forsvant han sporløst en dag han var ute og lekte. Yus kone gråt så mye over tapet av sønnen at hun etter hvert ble blind av alle tårene.

I tillegg til tapet av barna levde familien i fattigdom, og de hadde knapt med mat.

Yu lurte på hvorfor han ble straffet med en så hard skjebne når han aldri gjorde noen dårlige gjerninger.

Et uventet besøk
En kveld da Yu var 47 år, banket det plutselig på døren. Yu åpnet, og utenfor stod en fremmed, gammel mann. Yu inviterte den gamle mannen inn. Han kunne fortelle at han var kommet på besøk fordi han visste at Yu og familien var deprimerte.

Yu la merke til at mannens måte å snakke på ikke var som et vanlig menneske, så han møtte ham med dyp respekt. Han fortalte gjesten at han hadde studert flittig og gjort gode gjerninger hele sitt liv, men likevel var livet hans veldig vanskelig.

Da sa gjesten: "Jeg har kjent familien din i lang tid. Du har altfor mange dårlige tanker, du klager og søker berømmelse, og du har vanæret Jade-keiseren. Jeg er redd det venter deg mer straff i framtiden."

Forbløffet spurte Yu: "Jeg vet at alle menneskenes gode og dårlige gjerninger noteres i minste detalj. Jeg har avgitt løfte om å være god mot andre og beherske meg. På hvilken måte har jeg strevd etter berømmelse?"

Den gamle mannen svarte: "Du sier at du ikke dreper, men tilbereder stadig krabbe og hummer på kjøkkenet ditt. Du sier at du passer deg for hva du sier, men du er alltid sarkastisk, og du ergrer mange guder. Du sier at du ikke går til prostituerte, men hver gang du ser en vakker kvinne, blir ditt hjerte berørt."

"Og enda verre er det at du hevder at du har viet ditt liv til å gjøre gode gjerninger. Jade-keiseren sendte en budbringer for å kontrollere journalen din, og du har ikke gjort en eneste god gjerning på mange år."

"Tvert imot er tankene dine fylt med grådighet, begjær og misunnelse. Du høyner deg selv ved å gjøre andre mindre. Når enn du tenker på det som har vært, fylles dine tanker med hevnlyst. Med et slikt ondt sinn kan du ikke unngå katastrofer. Hvordan våger du å be om velsignelse?" fortsatte gjesten.

"Mester, du vet alt om meg. Du må være en udødelig! Vær snill og redd meg!" gråt den panikkslagne Yu.

Den gamle mannen som var kommet for å hjelpe ham, sa: "Jeg håper at du kan slippe alle grådige tanker, begjær, misunnelse og annet. Streb ikke etter berømmelse eller egen vinning. Da vil du bli belønnet med godhet". Med disse ordene forsvant gjesten.

Belønningen
Dagen etter bad Yu til himmelen og lovet å forbedre seg. Fast bestemt på å eliminere alle dårlige tanker tok han taoistnavnet "Tom tanke".

Fra den dagen var han oppmerksom på hver eneste tanke og handling. Han sørget for at alle gjerninger, store som små, virkelig gagnet andre. Og han benyttet alle anledninger til å fortelle andre om prinsippet med karmisk gjengjeldelse.

Da Yu var 50 år, ble han ansatt som veileder for Zhang Juzhengs sønn. Zhang Juzheng var statsminister under keiser Wanli. Yu og familien flyttet til hovedstaden, og året etter bestod han den keiserlige eksamen.

En dag besøkte Yu evnukken Yang Gong. Der traff han Yangs fem adopterte sønner. En av dem, en 16 år gammel gutt, virket veldig kjent for Yu. Han fikk vite at gutten var født i Yus hjemby, Jiangling, men han var kommet bort fra familien da han ved en feiltakelse hadde gått ombord i en kornbåt som barn.

Yu ba gutten ta av den venstre skoen. Da han så fødselsmerkene under foten hans, utbrøt han: "Du er min forsvunne sønn".

Den forbausede evnukken ble glad på deres vegne og sendte gutten avsted til Yus bosted med det samme. Yu sprang hele veien hjem for å fortelle den gode nyheten til sin kone. Da hun fikk høre at sønnen var kommet til rette, gråt hun så mye at øynene hennes blødde. Da tok sønnen hendene sine på ansiktet hennes og kysset øynene hennes. Og plutselig fikk hun synet tilbake.

Yu var overveldet av glede og sorg. Han ønsket ikke å være en høyt rangert embetsmann lenger og ba om å få vende tilbake til hjemstedet. Zhang Juzheng som beundret Yus høye moral og gode karakter, innvilget ønsket hans og gav ham i tillegg en generøs gave.

Vel hjemme arbeidet Yu enda hardere for å være til nytte for andre. Sønnen giftet seg og fikk sju barn som alle fortsatte i farfarens fotspor og førte tradisjonen hans videre. Takket være dem ble folk overbevisst om at karmisk gjengjeldelse virkelig finnes.

Oversatt fra engelsk av Epoch Times Sverige. Fortellingen er publisert med tillatelse fra boken «Treasured Tales of China Vol 1».

Oversatt etter:
https://www.epochtimes.se/Det-ar-insidan-som-raknas

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.