Erfaring fra Canada av en rumener: Hvordan jeg fant Falun Dafa

Jeg er 39 år gammel og er fra Romania, som er et land i Øst-Europa.
Jeg kom til Canada som immigrant i begynnelsen av september 2012. Jeg emigrerte fra Romania fordi jeg ønsket å oppleve verden og treffe folk fra ulike kulturer, raser og religioner. Jeg ønsket også å finne ut om jeg var i stand til å takle utfordringen med å begynne et nytt liv i et nytt land på egenhånd. Den gang var det å tjene mer penger også en årsak.

Jeg hadde tenkte på fire steder å slå meg ned: Edmonton, Calgary, Toronto eller Montreal. Jeg valgte Montreal fordi det var den byen jeg ble tiltrukket av.

Jeg dro til tannlegen tirsdag den 27. desember 2012 på grunn av tannverk. Der fant jeg en informasjonsbrosjyre om en kinesisk forestilling med gammel dans og musikk kalt Shen Yun. Det som fenget meg, var ordene: “5000 år med sivilisasjon på scenen!” Jeg har alltid vært interessert i kinesisk historie, kinesisk musikk, kultur og kampsport, men har ikke hatt økonomi til å dra til Kina, så jeg sa til meg selv: “Denne forestillingen kan vise meg Kina! Jeg må se den!”

Den 3. januar 2013 dro jeg for å se forestillingen. Jeg kjøpte den billigste billetten og fikk se den mest fantastiske forestillingen.

Under forestillingen ble det snakket om en meditasjonsmetode kalt Falun Gong, som er bannlyst i Kina. Jeg husker at det forundret meg at jeg ikke hadde hørt om denne metoden før. Jeg kjente til Tai Chi, Qigong og Reiki. Jeg hadde gått på noen kurs i Tai Chi og Qigong i Romania og praktiserte Yoga den gang. Jeg hadde også lært om visse religioner som kristendommen, jødedommen, buddhismen etc.

Jeg var derfor ekstremt nysgjerrig på hva Falun Gong var. Under Shen Yun-forestillingen spurte jeg meg selv: “Hvorfor vet jeg ingenting om Falun Dafa? I tillegg er de forfulgt i Kina, og jeg har aldri hørt om det?!?”

Hjemme gikk jeg inn på internettsiden deres for å lese om Falun Gong. I februar 2013 dro jeg til Montreals Chinatown for å få vite mer om metoden. Jeg fant øvingsstedet og møtte instruktøren som var en kinesisk mann. Jeg gjorde øvelsene den dagen; en søndag.

Han fortalte meg om en bok jeg kunne finne på nettsiden og sa det ville være flott om jeg begynte å lese den. Jeg dro hjem og fant boken på nettet på morsmålet mitt, rumensk, men jeg klarte bare å lese tre sider.

Neste søndag dro jeg tilbake til Chinatown, og etter øvelsene spurte instruktøren meg om jeg hadde begynt å lese boken. Jeg svarte at jeg ikke hadde hatt tid. Han sa: “Ok, ikke noe problem, du vil lese den neste uke.” Jeg dro hjem og forsøkte på ny å lese boken, men jeg klarte ikke mer en tre sider nå heller.

Søndagen etter dro jeg til Chinatown, men gikk ikke til øvingsstedet fordi jeg var flau over å fortelle instruktøren at jeg heller ikke denne gangen hadde klart å lese mer enn tre sider. Boken het Zhuan Falun, og på den tiden syntes jeg den var veldig vanskelig å lese.

Ett år senere, i januar 2014, så jeg en ny plakat om Shen Yun. Jeg skjønte at det var en helt ny forestilling, men jeg følte ikke for å gå og se den igjen.

I februar 2014 fikk jeg en idé om at jeg kunne gå og se om øvingsstedet i Chinatown fremdeles eksisterte og om utøverne var der ennå. Jeg dro dit en søndag, og denne gangen møtte jeg en vestlig kvinne som viste meg øvelsene. Hun fortalte meg om boken på internettsiden. Da jeg kom tilbake søndagen etter, svarte hun på mange av spørsmålene mine og nevnte boken igjen. Jeg visste allerede at jeg ikke kom til å lese den fordi jeg knapt hadde fritid. Det var min unnskyldning. Jeg var ikke så tiltrukket av den, og jeg likte ikke å lese tekst på nettet fordi jeg jobbet åtte timers-dag med to skjermer foran meg, så det var allerede nok. Jeg gikk ikke tilbake til øvingsstedet søndagen etter.

I mars, april og mai 2014 følte jeg meg veldig dårlig, både fysisk og psykisk. Alle mine frustrasjoner og klager veltet ut, og jeg følte meg så overveldet at jeg i mai spurte sjefen om å få jobbe kun fem timer til dagen fordi jeg ikke følte jeg klarte mer.

Jeg hadde smerter i brystet og klarte knapt å puste. Det føltes som om jeg nettopp hadde fullført et Marathon-løp. Jeg hadde aldri følt meg slik før. Jeg har drevet med sport tidligere, så jeg visste jeg hadde en viss grad av fysisk utholdenhet, men slik jeg følte meg, var mer enn jeg klarte. Jeg dro til sykehuset, og legene sa: “Du er helt fin”. Jeg var fin, men det føltes som om jeg skulle dø! Jeg følte jeg sto til livet i gjørme og var fortapt, som et skip uten kompass og som ikke fant veien.

Jeg sa til meg selv: “Jeg må gjøre noe, jeg ikke kan fortsette slik! Legene forstår ikke hvordan jeg har det. Jeg er ikke i mitt eget land, jeg er alene her, så hva skal jeg gjøre?!»

Jeg dro tilbake til øvingsstedet i Chinatown i slutten av mai i håp om at Falun Gong-øvelsene ville hjelpe meg å forbedre energinivået. Denne søndagen møtte jeg en annen kvinne som var instruktør, en vietnamesisk kvinne. Også hun fortalte meg om boken, og hun nevnte at hun hadde noen eksemplarer av boken for salg. Jeg kjøpte en utgave av Falun Gong og en av Zhuan Falun på fransk og begynte å lese. Da jeg rørte ved den blå boken, Zhuan Falun, for første gang, følte jeg en lett strøm av energi.

Jeg fortsatte å dra til øvingsstedet hver søndag. Etter å ha gjort øvelsene en søndag i slutten av juni, inviterte den vietnamesiske instruktøren meg og en annen utøver til å delta på en presentasjon. Til min store overraskelse handlet denne presentasjonen om forestillingen jeg likte så godt – Shen Yun!

Mens jeg lyttet til presentasjonen, tenkte jeg på en annen presentasjon jeg hadde deltatt på i juni 2010 i Bucuresti i Romania. Den handlet om å emigrere til Canada. Da satt jeg og undret: “Hva gjør jeg her? Ønsker jeg virkelig å dra til Canada?” Den dagen i Chinatown lurte jeg på: “Hva gjør jeg her? Har jeg noe med denne Shen Yun-forestillingen å gjøre?”

Etter presentasjonen la jeg merke til et bilde på veggen med tittelen “Å holde løfter”, og jeg spurte en kinesisk kvinne i rommet hva det betydde. Hun svarte: “Det er oss, utøverne, som kommer fra himmelen til jorden”. Jeg la merke til at alle på bildet holdt en rull med papir i hendene. Jeg spurte hva det var, og hun svarte: “Det er løftene alle gjorde før de reinkarnerte hit.” “Wow!!” tenkte jeg, ettersom jeg har en venn i Bucuresti, hovedstaden i Romania, som sa til meg for noen få år siden, mer enn en gang, noe slikt som dette: “Når vi drar ned til jorden, signerer vi en papyrus for at vi vil gjøre alle de tingene som står på dette papiret.”

Jeg ble ferdig med å lese Falun Gong og Zhuan Falun første gangen i juli 2014. Jeg så de ni forelesningene av Mester Li Hongzhi på nettet som var oversatt til rumensk, og jeg begynte å forstå noe om Falun Dafa. Jeg begynte å like metoden mer og mer og følte meg bedre og bedre. Jeg fikk igjen energien. Det var som om hodet hadde kommet ut av gjørmen, og jeg begynte å puste igjen, og jeg så meg omkring. Jeg dro til øvingsstedet hver søndag; det var som om hjertet mitt ville ha meg dit. Jeg begynte også å delta på Fa-studier sammen med vestlige utøvere og stilte endel spørsmål.

Det virket som om jeg hadde hjerte for Falun Dafa, men hjernen min var ikke så lett å overbevise, muligens fordi jeg hadde praktisert en kristen ortodoks religion mesteparten av livet.

Så for meg var det å lese Mester Li Hongzhis bok ikke uten problemer. Jeg stilte mange spørsmål fordi jeg ønsket å forstå. En dag fant jeg en kort video på YouTube kalt “Et eventyr for fremtidens mennesker” (“A fairy tale for the future people”) som hjalp meg å forstå.

Jeg var ferdig med å lese Zhuan Falun for andre gang i begynnelsen av september 2014. Jeg tror at øvingene på søndagene og Fa-studiene hjalp min forståelse og hjalp meg å overkomme vanskene jeg møtte. Og fordi Mester Li Hongzhi snakker om “å praktisere bare en kultiveringsvei”, bestemte jeg meg for å bli en Falun Dafa-utøver og kun følge Falun Dafa.

En søndag i september 2014, etter øvingen, pratet jeg med en kinesisk utøver. Jeg sa til ham: “Jeg tror du er en av koordinatorene. Jeg vet dere ikke spør etter navn eller noe her, men jeg vil gjerne at du vet hvem jeg er. Jeg ønsker å bli en Falun Gong-disippel og bidra så mye jeg kan”. Han smilte og sa “Ok”, og så gikk han. Fra denne dagen har jeg betraktet meg selv som en Falun Dafa-utøver og disippel av Mester Li-Hongzhi.

I begynnelsen av oktober begynte jeg å delta i Fa-studiegrupper. Men fremdeles manglet jeg en riktig forståelse av Falun Dafa. Jeg visste at jeg måtte ta igjen de 22 siste årene med informasjon som Mester Li hadde gitt. Derfor gikk jeg inn på nettsiden til Falun Dafa og lastet ned alle dokumentene jeg kunne finne, som var oversatt til rumensk, morsmålet mitt. Resultatet ble seks bunker på nesten 2000 sider. Dette var fra konferanser Mester Li hadde holdt fra 1994 til 2014, Zhuan Falun, Zhuan Falun vol II, samtaler med koordinatorer i Kina, Essentials for Further Advancement I og II og Hong Yin, I, II og III. Så var spørsmålet: “Når kan jeg få tid til å lese alt dette?”

Så fikk jeg et brev om at jeg var kommet inn på masterstudiet ved universitetet januar 2014. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle kombinere studiet med en fulltidsjobb.

Svaret kom fort. I begynnelsen av desember 2014 mistet jeg jobben. Jeg gikk på “arbeidspenger” de neste ti månedene. I slutten av denne perioden fant jeg en annen jobb slik at jeg kunne fortsette studiene ved universitetet og bli ferdig med mastergraden i slutten av desember 2016.

Mesteren arrangerte livet mitt og gav meg tid til å gå på skole og studere de 2000 sidene fra konferansene hans som jeg hadde skrevet ut. Jeg hadde nok penger til å kunne betale regninger og overleve økonomisk.

Jeg forstod Falun Dafa bedre ved å lese alle disse sidene, å få vite hvem Mester Li er og hvorfor vi som disipler er på denne kloden, hva Shen Yun representerer og alle de andre prosjektene som disiplene er involvert i.

I løpet av de neste fire årene etter at jeg ble en Falun Dafa-disippel, (2015-2018) har jeg hjulpet Shen Yun i Montreal med å dele ut flyers, selge billetter og promotere forestillingen for venner og kolleger. Jeg hjalp også til da Shen Yun var i byen.

Jeg var også så heldig at jeg fikk sjansen til å ha praksistiden min ved Epoch Times Montreal sommeren 2016. Der gjorde jeg mitt beste for å forbedre distribusjonen av franske og kinesiske avis-utgaver, hjelpe dem til å nå ut til flere og informere om forfølgelsen på en bedre måte.

Jeg hjalp til med å introdusere bøkene Bloody Harvest, en uavhengig rapport av David Kilgour og David Matas og State Organs: Transplant Abuse in China, til det rumenske miljøet i Montreal i oktober 2015. Disse bøkene var blitt oversatt til rumensk få år tidligere. Under arrangementet fikk deltakerne muligheten til å se filmen “Free China: The Courage to Believe”.

Jeg forstod viktigheten av å snakke med folk om nytteverdien av Falun Dafa og avklare sannheten. Så jeg forsøkte å delta så ofte jeg kunne på arrangementer i Montreals Chinatown der en informerer om Falun Gong og forfølgelsen i Kina. Det samme gjør jeg foran det kinesiske konsulatet og på arrangementer for universitetsstudentene i Montreal. Jeg har alltid Falun Dafa-brosjyrer med meg. Når jeg møter mennesker på gaten, t-banen eller bussen, forsøker jeg å fortelle dem om Falun Dafa hvis jeg finner en god anledning. Jeg forsøker å ikke forstyrre dem og gjøre det på en avslappet måte, men med verdighet uten å skade Dafa.

Jeg forstår viktigheten av å studere Fa flittig og sende opprette tanker slik at jeg kan prate effektivt med folk om Falun Dafa.

I min forståelse er det veldig viktig at vi i hvert eneste øyeblikk av livene våre er ved full bevissthet og forankret i virkeligheten. Vi må ikke gå glipp av muligheten til å snakke med folk om Falun Dafa. Det ville være som å miste et menneske som ellers ville hatt muligheten til å høre om Dafa. Det har skjedd meg flere ganger, og jeg har blitt lei meg. Hvem vet om disse menneskene vil få en ny sjanse til å høre om Dafa?

Jeg var involvert i et lite, men viktig prosjekt, som jeg la hele mitt hjerte i. Det var å oppdatere listen over øvingssteder på den kanadiske Falun Dafa-nettsiden.

Jeg tror flere og flere mennesker våkner og føler i hjertene at de søker etter noe. Noen ganger vet de ikke engang hva de ser etter. Som Falun Dafa-utøvere mener jeg at vi bør stå klare for disse menneskene som leter etter oss.

Dette er grunnen til at jeg ønsket å bidra til å oppdatere listen over øvingssteder i Canada. Listen trengte en oppdatering for å gi korrekt og profesjonell informasjon til folk som ønsker å finne et øvingssted og forsøke Falun Dafa-øvelsene.

Jeg begynte i oktober 2017 med å ringe hvert telefonnummer som stod på den kanadiske nettsiden på den tiden. Jeg snakket med den ansvarlige, fant ut om han heller hun fremdeles praktiserte og om det fantes andre øvingssteder i nærheten. Arbeidet tok noen måneder med hjelp av andre utøvere, og nå i mars 2018 har kontaktlisten for den kanadiske Falun Dafa nettsiden fått et ansiktsløft. Jeg tenker at kanskje andre land også burde oppdatere sine kontaktlister på internett.

Jeg vil gjerne tilføye at jeg, fordi jeg kommer fra Romania, husker hvordan det var å bo der under kommunistregimet. Metodene Kommunistpartiet brukte hvor enn det overtok makten, var de samme… drap, frykt, løgner, fengsling, arbeidsleirer, press, propaganda, kontroll. I Kina rangerer dette høyest på skalaen og er blitt forsterket med bruk av teknologi.

Gjennom å dele mine erfaringer ønsker jeg å la kinesiske medutøvere vite at jeg beundrer dere, og jeg er sikker på at alle vestlige utøvere beundrer dere. Etter så mange år står dere fremdeles oppreist, venter med håp og mot inntil forfølgelsen tar slutt. Dere kultiverer dere selv samtidig som dere informerer til folk i landet som ikke kjenner til Falun Dafa eller som fremdeles tror at Falun Dafa ikke er bra.

Kjære med-utøvere fra fastlands Kina: Dere har vår respekt, fra oss alle i vesten!
Vær flittige og stå imot helt til slutt.

Falun Dafa er bra! Zhen-Shan-Ren er bra!

Oversatt etter:
http://en.minghui.org/html/articles/2018/7/29/171311.html

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.