Utøver i Norge: Informasjon til kinesiske turister om Falun Gong

Det er to severdigheter i Oslo som kinesiske grupper vanligvis besøker. Den ene er Rådhuset der Nobels fredspris blir delt ut hvert år, og den andre er Frognerparken med sine utallige små og store skulpturer. Jeg dro til begge disse stedene for å informere om Falun Gong og forfølgelsen til kinesiske turister. Men jeg gjorde det ikke ofte. Jeg tenkte at det var for få turister til at det var verdt bryet.

Mesteren sier:
”Som jeg nevnte ved forrige Fa-konferanse, må ikke (gruppen som helhet) slutte med sannhetsforklaring på turiststedene; spesielt i forhold til turister som kommer fra fastlands Kina. Dere må virkelig fokusere sannhetsforklaringen mot dem. Utøvere over alt tar grep og gjør det bra”. (”Fa undervisning på Verdens Falun Dafa dag”)

Jeg innså at det var et stort gap mellom meg og de utøverne som kultiverte flittig. Derfor bestemte jeg meg den 27. mai 2014 for å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen til kinesiske turister.

Fjerning av menneskelige oppfatninger
Fordi jeg hadde brukt utallige timer på å ringe til Kina på ringeplattformen, tenkte jeg at det ikke ville være vanskelig å snakke med kinesiske turister ansikt til ansikt.

Ved en anledning var en turistgruppe akkurat ferdig med måltidet sitt og slappet av utenfor hotellet. Turguiden fortalte at ”Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) gjorde det vanskelig for Norge da Norge ga Nobels fredspris til en kineser som KKP ikke liker”. Jeg ble med i diskusjonen.

En turist sa: ”Vi er ikke interessert i å høre på deg, så gå din vei!” De andre turistene var enige. Reaksjonene deres plaget meg, så jeg begynte å sende opprette tanker. ”Eliminer alt ondt og alle kommunistsaker som forstyrrer disse turistene, la dem få høre sannheten”. Straks kom to personer over til meg. De lyttet, men de frasa seg ikke medlemsskapet i KKP.

Jeg følte meg deprimert og dro skuffet hjem. Jeg undret meg over hvordan dette kunne skje. Jeg begynte å se innover og fant at jeg hadde et fastholdende til konkurransementalitet. Å snakke med kinesere på turiststeder er svært annerledes enn å snakke med dem i telefonen. Når en snakker i telefonen, kan en ikke se den andre personens ansikt, så det er enkelt å ikke bli forstyrret, uansett hvordan de reagerer.

Å snakke med kinesere på turiststeder er ganske annerledes. Mens en snakker med en person, kan andre omringe en og si sin mening. Situasjonen er vanskeligere å kontrollere. Noen turister virker svært uvennlige. Dette er trolig grunnen til at jeg ble såret. Min binding til konkurransementalitet flammet opp. Derfor begynte jeg å argumentere med dem. Resultatet ble at straks den første turisten nektet å forlate KKP, ble de andre påvirket. Dette oppsto flere ganger, og jeg var full av anger hver gang.

En utøver fortalte meg at jeg burde lese ”Ni kommentarer om Kommunistpartiet” som avslører partikulturen, før jeg gikk til turiststedene. Jeg leste Ni kommentarer tre ganger og begynte å lytte til innspillingen av ”Å forlate partikulturen”. Jeg innså at min konkurransementalitet stammet fra partikulturen. Det samme gjorde mistenksomheten og skepsisen min til kinesiske turister. Jeg var redd for at de ville såre meg, og denne redselen kom fram mens jeg fortalte dem om Falun Gong og forfølgelsen.

En gang overhørte jeg en eldre utøver som ba en middelaldrende mann forlate KKP. Hun snakket lenge, men mannen var ikke villig til å gjøre det. Jeg gikk over for å hjelpe, men mannen begynte verbalt å overhøvle meg. Jeg returnerte ikke fornærmelsene hans, men sinnet mitt var ikke rolig.

En annen dag trakasserte en turist meg rett foran andre kinesiske turister. Hjertet ble berørt, men følelsene hadde mindre effekt denne gangen. Jeg begynte å studere Fa grundig og memorerte Fa om morgenen. Dette hjalp. Andre utøvere ble med, og omgivelsene ble bedre.

Å kultivere mitt sinn
Jeg innså at hvis jeg fortsatte med fastholdende til konkurransementalitet, betydde det at jeg fulgte de gamle kreftenes arrangement. Men da jeg tvert imot klarte å kontrollerte oppførselen min, kunne jeg følge Mesterens arrangement.

Da jeg senere møtte en turistgruppe, stilte flere turister spørsmål, men de lyttet ikke til svarene mine. Tidligere ville jeg ha hevet stemmen for å fremheve mitt poeng, men denne gangen innså jeg at det var å konkurrere, så jeg greide denne gangen å kontrollere meg selv. En turist kom over og sa høyt: ”Falun Gong blir behandlet urett, og utøverne er alle gode. Forfølgelsen av Falun Gong er feil.” Ordene hans var som et tordensmell, og turistene ble plutselig stille. Ei kvinne spurte om han også praktiserte Falun Gong. Den gamle mannen sa: ”Jeg praktiserer ikke Falun Gong, men jeg kjenner til forfølgelsen”.

Han satte seg på en benk og leste den spesielle utgaven av Epoch Times som er laget for kinesiske turister. Flere av turistene tok også denne spesielle utgaven av Epoch Times idet de gikk inn i bussen. Den gamle mannen satt fortsatt og leste. Jeg sa: ”Gruppen din er gått inn i bussen. Hvorfor er du fortsatt her?” Han sa smilende: ”Dette er ikke min gruppe. Jeg har kommet bort fra gruppen min. Jeg har ringt turguiden, og han sa at jeg skulle sitte her og vente”.

Jeg forsto at det var Mesterens arrangement. Den gamle mannen fortalte meg at han hadde arbeidet som offentlig tjenestemann, men hadde gått fra stillingen da han var i 50-årene. Han ønsket ikke å bli slik som de andre tjenestemennene. Han fortalte at han allerede hadde forlatt KKP. Jeg la merke til at han virkelig var annerledes enn de som ikke hadde forlatt partiet.

Partisekretær forlater KKP
Frognerparken er det ene stedet som kinesiske turister ”må” besøke, så jeg ventet ved parkens hovedinngang for å snakke med dem. En dag kom en mann sammen med en turgruppe. Han ble fulgt av ei ung kvinne. Mannen så ut som sjef, og den unge kvinnen viste seg å være sekretæren hans. Da de kom over for å lese plakaten min, sa jeg at han så ut som sjef. Han sa: ”Ja, jeg har vært partisekretær i lang tid”. Jeg begynte å fortelle ham om Falun Gong og forfølgelsen i Kina.

Han tok straks et skritt tilbake og spurte: ”Hvor kom du fra?” Jeg smilte til ham. Han fortsatte: ”Det er ikke vits å tie. Jeg vil ta bilde av deg og finne informasjon om deg”. Han holdt kameraet opp mens han snakket. Jeg fortsatt å smile og sa: ”Jeg tror ikke du vil gjøre slikt, for du ser ut som et godt menneske”.

En gruppe kinesiske turister omkranset oss. Jeg begynte å fortelle historien om KKP og hvordan KKP forfulgte Falun Gong og hvorfor kinesere burde forlate partiet. Jeg så på mannen og sa: ”Hvis du er den første til å forlate KKP, så vil du få lykke.”

Mannen satt fremdeles på benken og lyttet, men nektet å melde seg ut. Jeg minnet ham på ordtaket blant mange tjenestemenn på høyt nivå i KKP: ”Forsøk på å få slutt på korrupsjonen vil ødelegge KKP, og tjenestemennene arbeider ikke for å utrydde korrupsjon. De vil også miste sin makt”.

Jeg minnet ham også på hvordan Sovjetunionens kollaps ble annonsert av partilederen før det faktisk hendte. ”En dag vil lederen av KKP kanskje si det samme”, sa jeg. Mannen og den unge kvinnen bestemte seg for å forlate partiet, og de benyttet de aliasene som jeg foreslo for dem.

Turistguiden ble berørt
Da jeg leverte ut aviser ved hovedporten i Frognerparken, kom en turgruppe. Jeg begynte å snakke med dem. Guiden ropte mot meg: ”Slutt å snakke til mine gjester!” Han ledet turistene forbi meg.

Ei kvinne kom sakte gående over til meg. Hun hadde problemer med foten, og gruppen gikk fra henne.

Jeg forsto at Mesteren hadde arrangert det slik. Jeg roet henne og begynte å snakke med henne. Hun sa at hun måtte finne gruppen før jeg kunne overbevise henne om å forlate KKP. Hun gikk omkring, men klarte ikke å finne gruppen og ble engstelig. Jeg fikk plutselig en idé. Gruppen var sannsynligvis ved den bakre utgangen. Jeg sa at jeg kunne ta henne med dit.

Da vi gikk dit, fortsatte jeg å fortelle henne om Falun Gong og forfølgelsen. Til slutt sa hun seg enig i å forlate partiet. Da vi møtte de andre, fortalte en at de hadde ventet på henne i over 30 minutter. Guiden spurte: ”Hvor har du vært? Jeg kunne ikke finne deg, selv etter å ha søkt rundt i parken to ganger”. Jeg forklarte situasjonen for guiden. Hun gjenkjente meg og takket meg. Andre i gruppen takket også før de gikk inn i bussen.

Jeg holdt plakaten med ”Falun Dafa er bra” og ”Sannhet-Medfølelse-Toleranse” høyt opp. Turistene vinket til meg. Jeg håper at guiden neste gang ikke vil hindre Falun Gong-utøvere å snakke med gruppen.

Kinesisk turist: ”Falun Dafa er bra!”
Jeg gjorde ofte den sittende meditasjonen da det ikke var kinesiske turister i parken. Da satt jeg ved siden av plakaten. To ganger hørte jeg en høy stemme si: ”Falun Dafa er bra” mens jeg gjorde den sittende meditasjonen. Jeg ble glad og følte at vanlige mennesker har våknet.

I over tre måneder hjalp jeg kinesiske turister med å forlate KKP. Jeg snakket med dem om Falun Gong på turiststedene. Mitt fastholdende til konkurransementalitet, redsel og andre elementer fra partikulturen ble eliminert, og jeg lærte å bli mer medfølende.

Å fortelle om falun Gong og forfølgelsen på turiststeder har hjulpet meg med å studere Fa grundig og ha sterke opprette tanker når det gjelder å redde flere mennesker. Jeg fant en mulighet til å kultivere meg bedre; slik jeg gjorde da jeg først begynte å kultivere.

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2015/2/5/148233.html