FGHRWGs nyhetsbrev 20: Dødsleiren Sujiatun – Setter vår samvittighet på prøve

Husk navnet Sujiatun. Det vil en dag bli like beryktet som Auschwitz og Dachau.

Det medisinske senter mot blodpropp (National Traditional Chinese Medicine Thrombus Treatment Center) i byen Shenyang. Ifølge en tidligere sykepleier som arbeidet der, ligger dødsleiren Sujiatun i et underjordisk bygningskompleks tilhørende dette sykehuset.

Ovnene for kremering er på den sørvestlige siden av sykehuset. Det er to dører som leder ned til den underjordiske dødsleiren Sujiatun. Ifølge vitner blir Falun Gong-utøveres kropper brent her etter at deres organer er blitt fjernet.

En kinesisk journalist, på flukt fra det kinesiske kommunistregimet, avslørte den 8. mars 2006 overfor Falun Gong-utøvere i USA de mest redselsfulle nyheter om den hemmelige dødsleiren Sujiatun i byen Shenyang i provinsen Liaoning i Kina.

Ifølge journalisten har over 6.000 Falun Gong-utøvere blitt sendt til Sujiatun. "Jeg tror at når de først er kommet inn, er det 100% sikkert at de ikke kommer ut igjen," sa kilden, og avslørte også at det er ovner for kremering og et stort antall leger der. "Hvorfor brenner de lik der? Hvorfor er det så mange leger der? Helt sikkert ikke for velvillig fangebehandling. Dette er noe du simpelthen ikke kan forestille deg…"

"Kommunistpartiet vil definitivt ikke kaste bort mat på fangene. Hvorfor er fangene der da? … De vil alle bli myrdet, og organene deres vil bli fjernet og distribuert til sykehus. Salg av menneskelige organer er en enormt lønnsom handel i Kina."

Falun Gong-utøvere er ikke de eneste ofrene for disse forbrytelsene. En uke etter journalistens avsløringer sto også en tidligere sykepleier frem og vitnet. Hennes forhenværende ektemann hadde vært med på å ta organer fra Falun Gong-utøvere.

"Jeg arbeidet tidligere ved Liaoning medisinske senter mot blodpropp. Det lå rett ved siden av konsentrasjonsleiren. Min ex-mann fjernet hornhinner fra Falun Gong-utøvere. Dette førte til ulykke for min familie."

"Tidlig i 2001 fikk min ex-mann et hemmelig oppdrag fra sykehuset om å fjerne hornhinner fra Falun Gong-utøvere. Han holdt dette skjult for meg i begynnelsen, men etter hvert oppdaget jeg at han hadde angst, ofte mareritt, og alltid var under sterkt press. Jeg spurte igjen og igjen, og i 2003 fortalte ham meg sannheten."

"Han visste at de var Falun Gong-utøvere. Alle legene som deltok, visste det. De ble fortalt at det å eliminere Falun Gong, ikke var noen forbrytelse, men å hjelpe kommunistpartiet til å 'rense'. De som ble tatt inn på operasjonsbordene, var bedøvet. Hornhinner ble hovedsakelig tatt fra eldre mennesker eller barn."

"Da min ex-mann hadde fortalte meg om dette, kunne han ikke lengre holde ut pinslene ved å gjøre noe så ondt, og han bestemte seg for å rømme fra grusomhetene og Kina. Han sa: ”Du kan aldri forstå min fortvilelse fordi Falun Gong-utøverne var fortsatt i live. Dette var noen annet enn å ta organer fra døde – disse menneskene var i live."

"På grunn av dette skilte jeg meg. Jeg sa til ham: ”Din karriere er slutt. Du vil aldri mer kunne holde i en skalpell i fremtiden."

"Jeg vet at det fortsatt er mange Falun Gong-utøvere i det sykehuset," sa denne sykepleieren til slutt. "Jeg håper at disse forbrytelsene vil bli kjent for det internasjonale samfunnet så raskt som mulig, slik at livene deres kan bli reddet. Jeg håper også, gjennom min avsløring, å gjøre opp for min slektnings forbrytelser."

Zuo Zhigang, en 33 år gammel mann, arbeidet i et datafirma i Shijiazhuang i Hebei provinsen. Den 30. mai 2001 ble han arrestert av "610-kontoret” og politiet i Shijiazhuang. De slo og mishandlet ham til døde samme dag på politistasjonen i Qiaoxi. Hans lik var fullt av arr. Et av ørene hans var mørk lilla og det var to store, firkantede hull på baksiden av kroppen. Det var merker etter et rep som var blitt strammet rundt nakken hans.

Ren Pengwu fra byen Harbin i Heilongjiang provinsen ble arrestert den 16. februar 2001 av politiet i Hulan og deretter internert i et av distriktets interneringssentre. Den 21. februar var han drept og alle indre organer, fra svelg og strupehode til penis, var fjernet. Hans levninger ble raskt kremert av myndighetene.

Wang Yunjie ble den 14. mai 2002 arrestert av to politimenn fordi hun praktiserte Falun Gong. I desember 2002, etter at politiet hadde holdt henne våken sammenhengende i flere døgn, rev de av henne skjorten og ga elektrosjokk med elektriske køller mot brystene hennes i 30 minutter. Deretter tvang de henne til å stå oppreist hele natten. Med istykker-revne laken bandt de føttene hennes i en smertefull posisjon, satte armene hennes i håndjern bak ryggen og bandt den øvre delen av kroppen til føttene slik at hun så ut som en ball. Siden hang de henne opp etter håndjernene i sju timer. Smerten var uutholdelig. Etterpå kunne hun ikke rette ut ryggen og sitte rett. De elektriske sjokkene ødela brystene hennes og til slutt fikk hun alvorlige infeksjoner. Da leiren forsto at hun holdt på å dø, fikk familien ordre om å betale 2.000 yuan (ca 4 månedslønninger) for at hun skulle bli løslatt.

Wang Xia ble dømt til sju år i tvangsarbeidsleir. Hun sultestreiket i protest mot torturen. Vaktene svarte med tvangsforing, og etterlot slangen i spiserøret i 7 til 14 timer om gangen. De bandt henne til en seng slik at hun ikke kunne bevege seg, injiserte henne med ukjent medisin og hang henne opp for å banke og mishandle henne. I juli 2004, etter så mye tortur, veide hun bare 20 kilo, mistet stadig bevisstheten, viste tegn på alvorlig mental forstyrrelse og hadde mistet sin hukommelse. Hun ble da løslatt fra leiren. I september 2005 "forsvant" hun etter at hennes sak ble eksponert på utenlandske websider.

Wang Bin appellerte til myndighetene, ble arrestert og internert i Dongfeng Xinchun arbeidsleir. Om natten den 27. september 2000 lovet vaktene fem av de andre fangene ved arbeidsleiren redusert straff hvis de banket ham hardt nok, og at de ville bli hardere straffet om de ikke gjorde det. Under mishandlingen brakk han nakken, store blodårer og mandelkjertelen ble skadet, lymfekjertelen ble knust og flere ben brukket. Det var blåmerker over hele kroppen hans. Han mistet bevisstheten. Da han til slutt kom til Folkets sykehus i Daqing, var det for sent å redde ham. Om natten den 4. oktober 2000 døde Wang, 47 år gammel. To av sykehusets leger fjernet hans hjerte og hjerne. Bildet viser at kroppen hans hadde vært åpnet.

Ofrene er ikke engang begrenset til kinesere. Det er en åpen hemmelighet at Kina er blitt et internasjonalt senter for organtransplantasjon, og menneskelige organer fraktes til land i nærheten, som f. eks. Thailand. Titusener av mennesker fra forskjellige deler av verden har fått organtransplantasjoner i Kina eller Thailand, med forsikring om at organene er blitt ervervet på lovlig vis. Hvordan vil de og deres kirurger føle seg når de hører om den barbariske organhandelen, selv om organene fra Falun Gong-utøvere viser seg bare å være en del av organene i transplantasjoner? Er det mulig for dem å fjerne tvilen? Vil de ønske å finne ut av dette? Eller vil de leve med tvilen og aldri nevne at de har fått "transplantasjon i Kina"?

En annen lege konstaterte nylig at å fjerne organer fra levende fanger, er vanlig i hele Kina. Hvor mange flere Sujiatun-leirer er det?

Det er nettopp fordi vi avskyr slike grusomme forbrytelser at menneskeheten lovde "Aldri igjen!" etter sjokket fra Holocaust. Mens dette løftet fortsatt er i de Holocaust-overlevendes ører, er vi utsatt for et annet sjokk – eller er vi? Hvordan forklarer vi for oss selv og våre barn at vi i mer enn seks år har vært vitne til den systematiske utryddelsen av Falun Gong og latt det eskalere til fabrikker for menneskelige organer, slik som Sujiatun?

Det er ikke på grunn av mangel på informasjon. Helt siden juli 1999 har Falun Gong-utøvere i Kina tatt store risiker for daglig å samle og sende ut detaljert informasjon om utstrakt og alvorlige menneskerettighetsbrudd, utført av det Kinesiske kommunistregimet. Falun Gong-utøvere i utlandet har gjort sitt beste for å spre denne informasjonen til myndigheter, media, opinionsledere, FN og mennesker generelt for å få deres oppmerksomhet.

Rapporter fra FN

Det kan ikke være på grunn av at informasjonen er ubekreftet. I de senere år har mange spesialrapportører fra FNs menneskerettighetskommisjon sitert i sine årsrapporter en rekke saker om tortur og drap av Falun Gong-utøvere, utført av det kinesiske regimet. Spesialrapportør Asma Jahangir skrev i sin rapport for 2003: "Grusomheten og brutaliteten av disse påståtte torturhandlingene overgår vår fatteevne." Den 15. oktober 2004 sendte sju spesialrapportører et samlet brev til Kina for å uttrykke sin bekymring over forfølgelsen av Falun Gong. Disse spesialrapportørene er høyt respekterte faglige autoriteter innen menneskerettigheter. Deres avsløringer og meninger om det kinesiske regimets forfølgelse av Falun Gong er blitt trykt opp i tusenvis av kopier og gitt til verdens myndigheter og media.

Historien gjentar seg, dessverre. Informasjon om Holocaust fra jødiske grupper ble forkastet eller bagatellisert på grunn av at "informasjonen var ubekreftet" og at det var "partiske kilder". Informasjon fra Falun Gong-utøvere har møtt samme skjebne. Historien har også vist at de verste og mest opprørende grusomheter har funnet sted når det ikke har vært tilstrekkelig mediaeksponering, når farefulle signaler ble ignorert fordi de var "ufullstendige", "ubekreftede" eller fra "partiske kilder", da ugjerningsmennenes bedrag var rådende og da folk var tause og ugjerningsmennene fikk fortsette ubemerket og uhindret.

Historien gjentar seg likevel aldri helt.

Det er ingen store militære eller ideologiske konfrontasjoner i verden nå. Selv om de allierte ikke hadde fokus på å redde Holocaust ofrene, sloss de i det minste mot Nazistene, fast besluttet på å vinne krigen. Vi har ikke den unnskyldningen nå. Tvert imot er vi tilsynelatende fast besluttet på å vinne markedene i Kina.

Teknologien er mye mer avansert nå enn under andre verdenskrig, og vi behøver ikke å være i Auschwitz eller Buchenwald for å vite hva som skjer der. Om 6.000 mennesker er blitt overført til Sujiatun og ingen kommet ut, kan man ikke da med overvåkingssatellitter, ut fra den suspekte trafikken som går inn og ut, analysere seg til at dette er en dødsleir?

Det er nå omfattende internasjonale menneskerettighetslover som ikke var tilgjengelige før Nuremberg prosessene, og nå er det også mange systemer for overvåking og beskyttelse implementert av FN. Er det ikke mulig å kreve en internasjonal undersøkelse av de alvorlige påstandene om dødsleiren og om den faktisk eksisterer? Hva ble de internasjonale menneskerettighetslovene opprettet for?

Vi ignorer likevel ikke alltid ufullstendig og ubekreftet informasjon fra Kina. Da Jiang Yanyong avslørte det kinesiske regimets dødelige løgner om SARS, skrev den pensjonerte legen til media bare det han hadde hørt fra sine kollegaer. Nølte verden et sekund fordi informasjonen var "ufullstendig" eller "ubekreftet"? Hvorfor ble ikke det internasjonale samfunnets handlekraft hindret av at informasjonen var ufullstendig? Hans brev ble faktisk bare sendt til kinesisk media, men vestlig media fikk tak i det og publiserte det. Hvorfor reagerer verden så forskjellig på nyhetene om SARS og om Sujiatun, når begge står om liv og død? Er det fordi Sujiatun handler om andre menneskers liv?

Om dette ikke er nok til å få oss til å se på våre selviske sider, tenk på dette: om Sujiatun hadde skjedd et annet sted enn i Kina, om det hadde skjedd i et demokratisk land eller i Nord Korea, Sudan eller Kuba, ville det ha vært opprørende. Er det folks higen etter økonomisk vinning fra Kina som har hindret at dødsleiren Sujiatun er satt på den internasjonale agendaen?

Dommer Jackson i Nuremberg-prosessene uttalte i sin åpningstale: "Den urett vi forsøker å fordømme og straffe har vært så beregnende, så ondskapsfull og så voldsom at vår sivilisasjon ikke kan tolerere at den blir ignorert, fordi vår sivilisasjon ikke kan overleve om den blir gjentatt." Han visste hvilket testament han ville etterlate seg. Om han hadde levd og sett den urett som blir gjort etter Nuremberg, ville han kanskje ha vært mer selvgranskende, kanskje også startet en sak for menneskelig samvittighet og hvordan det kan tillates at slik urett fortsatt kan skje.

Om du ønsker å publisere vår artikkel, vennligst skriv til letter@falunhr.org

# # # # # # #

Samvittighet i praksis

Kjære verdens innbyggere,

Dette er vårt første felles nyhetsbrev mellom Arbeidsgruppen Menneskerettigheter for Falun Gong (Falun Gong Human Rights Working Group) og Stiftelsen for Samvittighet (Conscience Foundation).

Mange har, etter å ha lest de sjokkerende meldingene om det kinesiske regimets barbariske tortur og drap av Falun Gong-utøvere, spurt: "Hvorfor visste vi ikke dette?" og "Hva kan vi gjøre?" Spørsmålene og kommentarene fikk oss til å forstå at å eksponere ondskapen ikke er tilstrekkelig. Vi må også koble inn samvittigheten. Derfor har vi, for på bred basis å gi folk anledning til å stå opp for menneskelig samvittighet, opprettet Stiftelsen for Samvittighet (Conscience Foundation) og tatt "samvittighet i praksis" som vårt motto.

Vår kunngjøring er ledsaget av sjokkerende nyheter om handel med organer fra levende Falun Gong-utøvere i dødsleiren Sujiatun i Kina (se artikkel overfor).

Vi ber om overbærenhet med vår raskt utviklede webside (http://www.consciencefoundation.org). Den er en følge av de sjokkerende nyhetene.

Vi anmoder deg innstendig om å bidra med aktiv handling:

1. Spre nyhetene til venner, bekjente, kolleger og forretningsforbindelser. Om vi alle gjør det, vil dette mediet få større virkning enn de store nyhetskonsernene som er mest opptatt av det kinesiske markedet;

2. Kontakt myndigheter med krav om at det gjennomføres en internasjonal undersøkelse angående dødsleiren Sujiatun;

Statsminister Jens Stoltenberg
Postboks 8001 Dep.
0030 Oslo
statsministeren@smk.dep.no

3. Kontakt FNs generalsekretær Kofi Annan og høykommissær for menneskerettigheter Louise Arbour med det samme kravet:

Hon. Kofi Annan, Secretary-General
United Nations Headquarters
First Avenue at 46th Street
New York, NY 10017
Press Office: (509) 510-2563 ext.: 6343
inquiries@un.org

Louise Arbour
UN High Commissioner for Human Rights
1211 Geneva 10 Switzerland
Spokesperson: +41 (22) 917-9375
Press Relations: +41 (22) 917-3309
External Relations: +41 (22) 917-3965
Fax: +41 (22) 917-0092
jdiaz.hchr@unog.ch

4. Kontakt delegasjoner for den Internasjonale komiteen for Røde Kors i ditt område og be dem om å ta initiativ: http://www.icrc.org

5. Kontakt lokale organisasjoner som er opptatt av menneskerettigheter og gi dem informasjon.

Du kan finne andre handlingsplaner på våre hjemmesider, og vi vil holde deg informert om ytterligere tiltak.

For samvittigheten,
Stiftelsen for samvittighet (The Conscience Foundation)

Orginalversjonen er tilgjengelig på:
http://www.falunhr.org/index.php?option=content&task=blogcategory&id=90&Itemid=92

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.